Vi tror
Mange ganger når jeg har ledet bønn før undervisning eller samtale på bibelskolen, har jeg tatt meg selv i å be «vi tror på deg, Jesus». Er ikke det selvsagt da, på en bibelskole av alle steder? Er vi ikke alle der fordi vi tror på ham?
Men likevel, akkurat mens jeg har bedt dette, har jeg gjerne hørt engasjerte «ja!» fra dem som ba sammen med meg. Vi kjente trykket fra omstendighetene. Spontant fra hjertet trengte vi å be dette.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Kjenner du deg igjen? Det er jo en grunn for at vi har trosbekjennelsene. Vi sier dem høyt, selv når vi allerede tror.
I Bibelen er det mange utsagn eller bekjennelser om Jesus. Særlig i første kapittel av bøkene, for eksempel Johannesevangeliet, Efeserbrevet, Kolosserbrevet, 1 Petersbrev, 1 Johannesbrev.
Bekjennelsene kommer også ut av munnen til dem som møter Jesus i evangeliene. «Min Herre og min Gud!» utbryter «tvileren» Tomas når han får sitt møte med Jesus etter oppstandelsen.
Hjertets øyne kan lett miste lyset når de ikke ser på Jesus. Vi «glemmer» hvem han er, midt i vår kristelighet.
Han er hele forskjellen, ja selv når vi allerede tror på ham. La oss ikke holde tilbake den enkle bekjennelsen, og si til Jesus at vi tror på ham.
