Ufortjent er utøst over deg
I dag vil jeg sitere tre bibelvers som i grunnteksten står som en eneste lang setning.
Først skildres en fortid i synd og ulydighet. Så skildres Guds kjærlighet til syndere. En frelsende kjærlighet. Den er ikke en respons på gode gjerninger, men rekkes oss helt ufortjent i evangeliet. Ja, den rekkes oss allerede i dåpens «bad» (vers 5). Ånden føder oss på nytt! Vi får del i Jesus og dermed blir det lys og håp over livet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Les nå denne lange setningen med ettertanke – og merk deg den store forandringen:
«For også vi var engang uforstandige, ulydige, villfarende, treller av mange slags begjær og lyster, vi levde i ondskap og avind, vi var forhatt og hatet hverandre; men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbart, frelste han oss, ikke for rettferdige gjerningers skyld som vi hadde gjort, men etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved den Hellige Ånd, som han rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår frelser, for at vi, rettferdiggjort ved hans nåde, etter håpet skulle bli arvinger til det evige liv.» (Tit 3,4–7).
Kjære venn. Ved troen på «Jesus Kristus, vår frelser» eier du fortsatt samme renselse og fornyelse. Den er «utøst» over deg – som levende vann.
