SOLOPPGANG: Jesu vandring på jord var en soloppgang fra det høye, skriver Ivar Gjerdi.

Soloppgang

«Og du, barn, skal kalles profet for Den høyeste, for du skal gå fram foran Herren og rydde hans veier og gi hans folk å kjenne frelsen når deres synder blir tilgitt. For vår Gud er rik på miskunn. Slik skal lyset fra det høye gjeste oss som en soloppgang og skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge, og lede våre føtter inn på fredens vei.» Luk. 1,76–78.

Andaktsordet er Sakarjas profeti og lovsang om Johannes, forløperen og veirydderen som skulle komme, og med budskapet om han som skulle komme og skape soloppgang og en ny tidsalder i verden.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

En gresk maler lette etter et motiv som kunne hjelpe ham til å bli en berømt maler. Tidlig en morgen gikk han til et høyt sted. Sola gikk opp, og han malte soloppgangen. Det maleriet ble et gjennombrudd. Ingen hadde sett noe så vakkert.

Men det er en annen soloppgang som det er viktigere å stanse opp for. Det er den Gud har gjestet oss med. Jesu vandring på jord var en soloppgang fra det høye. Det begynte på Betlehemsmarkene juledag. Det ble senere ropt et «Det er fullbrakt» på langfredag, og Guds nådesol strålte påskemorgen. Jesus hadde stått opp som seierherre over synden og døden. Det er ikke et maleri. Det er en sannhet vi skal få vandre i lyset av.

«Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss for all synd.» 1. Joh. 1,7.