Slekter
Jeg blir ikke ferdig med hvor ekte og livsnært Lukas begynner sitt evangelium. Sakarja, Simeon og Maria står i den gamle tiden og ser den nye komme. Når de forstår at nå skjer det, nå kommer Messias, så bryter de ut i tilbedelse.
Det ble til tre lovsanger som gjennom alle tider har blitt bedt, lest og sunget av Guds folk. Og gjett når på døgnet de har blitt brukt mest? Jo, på kvelden, når dagen er forbi.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
For sangene uttrykker forundring, fred, lettelse og forsoning. Nå har jeg sett det, i dag har jeg sett Jesus, Guds Messias. Nå kan jeg gå til ro, for jeg har sett Guds frelse. Er det ikke det vi trenger om kvelden?
Maria var på besøk hos sin slektning Elisabeth. Og Elisabeth sier hun er salig som trodde, for det Gud har sagt skal gå i oppfyllelse. Da kommer Ånden over Maria og hun utbryter ord av overveldelse og fred.
Vi ba disse ordene, i en gruppe som var i bønn for land og folk i denne utfordrende tiden. Ordene som for meg ble stående var: «Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham.» (Luk 1:50)
Det er ikke forbi! Om alt skakes, varer Guds miskunn over oss som frykter ham. Helt fra disse aller første, gjennom våre egne slekter, og fram til enden.
