Omvendelse er å komme hjem
«Vend meg om, så jeg kan vende hjem! For du er Herren min Gud» (Jer 31,18).
Omvendelse er ikke en ensidig menneskelig prestasjon som avgjør utfallet av vår frelse. Omvendelsen er inkludert i evangeliet som en forberedelse til å motta Guds nåde. Selv om både omvendelse og tro er en nødvendig respons for å bli frelst, er disse kvalitetene samtidig en gave fra Gud. Jeremia erkjenner her i sin bønn at uten Guds inngripen vil han ikke være i stand til å vende tilbake. Han setter derfor sitt håp til Gud.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hvis vekten av omvendelsen legges over på oss, står vi i fare for å stenge mennesker ute fra Guds nåde. Nåden venter ikke på oss som en belønning ved reisens suksessfylte avslutning, men tilbys vedlagsfritt ved reisens start. Her avdekkes også forbederens handlingsrom: Å fange Guds oppmerksomhet slik at de man ber for oppdager omvendelsens evangelium.
For omvendelse er nødvendig! Mennesket vendte seg bort og gikk sin egen veg. Frelsens vei går i motsatt retning. Uten omvendelse vil vi lure oss selv og begynne å tro at vi ved egen innsats kan bli bedre mennesker. Veien tilbake til vårt opprinnelige hjem ble definert av Gud. Han gir alle søkende sjeler nåde til å la seg finne av ham som frelser fra synd, fra evig død og fra egen sviktende dømmekraft.
