Ny spire vekker nytt håp

Amaryllis eller Ridderstjerne, som noen kaller den, er blitt en kjær juleblomst. Vi kjøper den gjerne noen uker før jul, og det går helt bra å få den fram til høytiden – og så nydelig den er.

Men etter jul pleier jeg å sette den vekk eller kaste den. Det gjorde jeg ikke i år, bare satte den ned på et soverom som ikke er i bruk til daglig.

Etter nyttår var jeg innom dette rommet, og da så jeg at den slett ikke var ferdig. Jeg tok den da opp i stuen igjen, og et godt stykke ut i januar, blomstret den fortsatt, og ikke bare det. En ny spire begynte å vokse opp fra roten.

Nå er det ikke helt uvanlig at amaryllis blomster igjen. Det kan skje at den gjør i oktober/november året etter selv om du ikke gjør noe med den.

Men hos meg kom det altså en ny spire nå midt i januar. Hva det vil føre til, om det bare blir et nytt blad vet jeg ikke, men kanskje det nå den har startet prosessen som skal føre til at det blir en nye plante med blomst når vi kommer til slutten av året.

Uansett. En ny spire gir nytt håp, tenker jeg.

Og så er det litt jule-evangelisk. 
I Jesaja 11,1–2 står det: «Men en kvist skal skyte fram av Isais stubb, og et skudd fra hans røtter skal bære frukt. Og Herrens Ånd skal hvile over ham – visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om Herren og frykt for ham.»

Og i vers 10 leser vi videre: «På den tiden skal hedningfolkene søke til Isais rot, som står som et banner for folkeslag. Og hans bolig skal være herlighet.»