Nåde over nåde
«At en synder blir gjort rettferdig, er ikke det samme som at han får nåde. Et menneske som får nåde, har først brutt loven og er dømt til straff eller død, men blir av en eller grunn allikevel satt fri, etter dommen. Men et menneske som er gjort rettferdig, har verken skyld eller dom hvilende på seg. Ingen lov i himmel eller jord kan anklage eller dømme den rettferdige.», skriver Ludvig Hope i boken «I disse siste dager».
Det står et spesielt ord i Rom 3,25: «Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort. Ved dette ville Gud vise sin rettferdighet i den tid som nå er, så han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus.»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Når noen gjør noe gale mot oss og ber om unnskyldning, kan vi si: Det er i orden. Glem det!» Hvorfor kan ikke Gud det? Jo, fordi Gud ikke bare er kjærlig. Han er også hellig og rettferdig.
Han hellighet krever at synden må sones. Han kunne ikke i lengden bære over med vår synd.
Den måtte sones. Men det var bare én som kunne gjøre det. Sønnen, Jesus Kristus. Men han gjorde nettopp det da han døde for oss på Golgata. Så ved troen på Ham blir vi altså rettferdiggjort, og det er nåde over nåde.
