Misjonæren Filip
En av «de 12» het Filip. Men i urmenigheten var det enda en med dette navnet: En av «de sju».
De sju hadde et særlig ansvar for fattige i menigheten (Apg 6,5). Da de måtte flykte fra Jerusalem, ble Filip en av urmenighetens store misjonærer. Vi finner ham i Samaria. Der hadde Jesus selv vært. Fortellingen om ham var sikkert kjent i byen. Kanskje sto også «den samaritanske kvinnen» fram og repeterte sin historie? (Jf. Joh 4.)
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Med en gudgitt misjonærbevissthet kaster Filip seg ut i utfordringene: «Filip kom da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem. De ga alle akt på det som ble sagt av Filip, da de hørte og så de tegnene han gjorde. … Og det ble stor glede der i byen» (Apg 8,5–8).
Jesus hadde forkynt om seg selv. Filip forkynte om Jesus. Men bortsett fra denne forskjellen, lignet Filips virksomhet på Jesu egen virksomhet. Guds ord ble bekreftet ved store tegnhandlinger.
Nå ble et enkeltledd i Apgs programord realisert: «… dere skal være mine vitner i hele Judea og Samaria og like til jordens ender» (1,8).
Vi lever som Filip i en vanskelig tid. Men Gud kan fortsatt reise opp noen Filip-er. Dette får være den stille ukes store bønneemne for oss.
