JULETRADISJONER: Sverre H. Skilbreid skriver blant annet om sin mormors juletradisjoner.

Lyshav

Langt opp på veggen min henger et bilde som gjorde sterkt inntrykk på meg da jeg var barn. To engler holder høye dører åpne. Innenfor er det så lyst at det er helt hvitt. Englene er alvorlige og stolte. De ser mot noen som kommer utenfor bildekanten.

Bildet tilhørte min mormor. Hun var dansk. Det er et lite utsnitt av store fresker (malerier) på veggene i Viborg domkirke. Mormor hadde som vane å skrive litt om bildene sine, og feste bak på rammen. Bak dette har hun skrevet om sin barndoms jul.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

På julekvelden ventet barna i halvmørket mens deres mor og far gjorde klar der inne hvor juletreet sto. Så ble døren til stuen åpnet. Lysene fra juletreet strålte mot dem.

Mormor tok denne tradisjonen videre til Norge og Larvik. Samme opplevelse ble like stor for min mor. Hun tok det videre til mitt barndomshjem. Selv fra et husbankhus uten store dobbeltdører sitter minnet sterkt igjen.

Mormor skriver mer på lappen bak bildet. At slik må det være å bli tatt imot i Himmelen. Og nettopp det er fresken i Viborg. Jeg sjekket. Til venstre utenfor mormors bilde kommer Jesus i hast. Han har en stor flokk med seg. Det er dem han har fridd ut av dødsriket.