Livgivende vann
Friskt vann er livsviktig. Abraham visste det. Da han sendte trellkvinnen Hagar ut i ørkenen, la han en skinnsekk med vann på akslene hennes. Det skulle være til henne og sønnen hennes, Ismael.
Men vannet i skinnsekken tok slutt (1Mos 21,15). Gutten begynte å gråte. Hagars fortvilelse var dyp – og håpløs.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men de to forkomne flyktningene var ikke glemt av Gud. Herrens engel sa: «Vær ikke redd! For Gud har hørt guttens stemme» (vers 17). Så åpnet Gud øynene hennes, og hun fikk se en brønn med vann. Der lå redningen. Og «Gud var med gutten, og han vokste opp.» (vers 20).
Friskt livgivende vann! Hvilken velsignelse!
Først via Abrahams skinnsekk. Så via brønnen.
Hagars historie tegner et rikt bilde av Gud. Han er en Gud som ikke glemmer sine. Han hører et barns fortvilte gråt. Han skjønner en mors angst. Han ser inn i våre kriser. Han viser omsorg på nødens dag (Salme 50,15).
Kjære medkristen. Guds makt og omsorg omslutter også deg. Han er hverdags-velsignelsenes Gud. Og han vil føre deg gjennom livskrisene dine. Han kjenner deg. Han har også det vannet som du trenger for å bli frelst i den store krisen – døden og dommen. Livets vann.
«Regn med din frelser så regner du rett.»
