Kjærlighet i handling fører fram
I boka om Lise Karlsen fortelles det om Torleif, den første gutten de fikk hjelpe, og vi tar med litt om hvordan det gikk til. Lise forteller:
«Torleif var hos oss i tre dager, og det meste av tiden gikk han rundt og skjente – på alt og alle. Plutselig fikk vi se at han haltet på det ene beinet. Ludvig foreslo at jeg skulle få se på foten hans, men det var som å tale til døve ører. Men etter mye om og men godtok han endelig tilbudet, og vi ordnet oss med vann og grønnsåpe der på kjøkkenet. Jeg husker ennå hvordan jeg lå på kne og vasket og stelte beinet hans. Plutselig var mannen ikke å kjenne igjen. Han ble en helt annen og mildere mann der han satt på stolen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jeg tror vi lærte noe i denne stunden, vi mintes hva Jesus gjorde og sa til disiplene den siste kvelden han var hos dem før sin død: ‹ … så skylder dere å vaske hverandres føtter.›
Gud tok oss i skole. Han viste oss at det ikke bare er sjelen det dreier seg om. Det viktigste er jo at disse guttene blir frelst, men veien går ofte gjennom våre gjerninger. Vi er ganske sikre på at i tilfellet Torleif, var det fotvaskingen som løste ham. Det var som Jesus tok bolig i ham der og da – etter hvert som jeg vasket, og sinnet ble tørket av ham i takt med vaskingen.»
