Ikke bare begynne, men å fullføre
«Dersom en av dere vil bygge et tårn, setter han seg ikke da først ned og regner ut hva det vil koste, for å se om han har penger nok til å fullføre det?» Lukas 14:28
Den som ikke har tatt høyde for hva det koster, vil ikke kunne fullføre, sier Jesus. «Ingen av dere kan være min disippel uten å gi avkall på alt han eier.» (vers 33)
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Skal man selge og hive alt? Kanskje ikke. Det handler mer om de løpende utgiftene. Står ikke hele budsjettet av livets valg til rådighet, så kan det raskt være for lite.
Det har vært mye debatt om ungdommens «all inn». Sunnhet, vern og støtte må være tilgjengelig i denne sårbare tiden. Men å gi seg hen kan ikke vente. Ungdomsårene er den rette tiden for det.
Jesu kall i Lukas 14 handler kanskje ikke mest om korte flammende år. Han snakker om det lange løp. Å starte å bygge kan alle. Men å fullføre? Her er starten likevel viktig. For da legges budsjettet. Forstår jeg at å være en disippel er å legge ned alt?
Er denne grunnsteinen lagt, kan jeg tåle stormer og tøffe valg siden i livet. Jeg har allerede gitt alt. Det gir meg fred og stødighet, og mulighet til å fullføre. Kanskje det er et annet perspektiv på hva «all inn» innebærer?
