Hjertestall
Julesangene er for lengst i gang, i konserter, kjøpesentre og i radioen. Hvordan er det? Vakkert, dypt og ekte? Larmende, svikefullt og overfladisk? Eller til og med falskt og smertefullt? Kanskje alt på en gang?
Kongen ble født i en mørk stall. Det var rystende for salmedikter Brorson. På hans tid var det enorme forskjeller på fattig og rik. Kong Christian den 6te i København eide en dyp tro på Kristus. Men han var også full av pynt og stas og ytre verdighet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Brorson er tydeligvis grepet av at Kristus er konge i Himmelen. Det forstår vi i salmen «Mitt hjerte alltid vanker». Gjennom mange flere vers enn vi synger, spør han om og om igjen. Hvorfor? Jesus, du som virkelig er konge. Hvorfor måtte du fødes i en mørk og fremmed stall?
Men gjennom salmen fletter Brorson inn en annen stall, et annet rom. Hjertet vårt. Nest siste vers: Vårt hjerte er ikke fremmed for Jesus, for han har kjøpt det. Derfor kan Jesus «trolig» som betyr sikkert, bo der.
«Så sier han som er høy og opphøyd, … I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden.» (Jes 57) Julesanger kan larme. Men Jesus kom til det knuste og nedbøyde. Han kom ekte for å gi sitt liv.
