VEKKELSE: Er det slik at om vi lever i bevisste synder, så hindrer vi vekkelsen å komme til forsamlingene våre?, spør Håkon C. Hartvedt.

Hindrer vi Guds verk?

Da Israel inntok Jeriko syndet Akan ved å ta av det bannlyste godt og grave det ned under teltet sitt. Det førte til at de tapte slaget mot Ai. Først når denne synden var ordnet opp i kunne de stå seg mot sine fiender. (Du kan lese om dette i Josva kap. 7)

Et svært ransakende ord. Er det slik at om vi lever i bevisste synder, så hindrer vi vekkelsen å komme til forsamlingene våre?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Anaton Strand forteller i sin bok «Anaton» skisser fra et emissærliv, følgende:

«Dette hendte meg og en medelev (på Bibelskolen i Bergen), Helle Anglevik. Allerede tre uker etter at vi hadde begynt på Bibelskolen, ble vi sendt til Austrheim for å holde møter.

Huset var fullt av folk fra første kveld. Mot slutten av møtet ble det gitt anledning til å gi det til kjenne dersom det var noen som ville bli frelst. Mange i forsamlingen satt og gråt, men ikke en ga seg til kjenne. Dette gjentok seg flere ganger.

Da husker jeg vi sa: Dersom det er noen her som er imot at det skal bli vekkelse, ber vi om at de forlater møtet. Og der reiste selveste presten seg og fôr på dør. Da han var gått ga flere seg over til Gud. Blant annet satt det noen unge jenter på en benk. Alle sammen bøyde kne og ga seg over til Gud.

«Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! …» (Salme 139,23)