Gud trøster dypere
«Herren trøster Sion, trøster alle ruinene hennes. Han gjør ørkenen hennes lik Eden, ødemarken lik Herrens hage. Jubel og glede skal være i henne, takkoffer med sang og spill.» Jesaja 51:3
Du har lov til å ha det bra. Men på et dypere plan finnes det ofte ruiner. Det er ikke mørk plage å slippe Gud til der med trøst. Det er forankring. En forankring du trenger både for gode og dårlige dager.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Prinsipielt er det likevel ruiner. Menneskehetens fall, og alles behov for nåde og frelse. Vår egen fortreffelighet duger ikke. Gud er helt hellig. Det er ikke farlig å si «ruiner» uansett hvordan vi har det.
Sion er et annet navn for Jerusalem. Byen var faktisk i ruiner, og folket bortført. Det var en konsekvens av folkets egen troløshet og synd. Folket erkjente dette. Gud selv er den som trøster, akkurat disse ruinene. Tror du på Guds nåde slik?
Ørken blir som Eden, altså paradis. Og ødemark som Guds egen hage. Det er svære kontraster, men ikke helt ukjent for den som finner Guds trøst. Ruinene er landingsplass.
Det står «henne» om Sion. Guds datter eller hustru. Jesaja foregriper hvor personlig det er. Både for menigheten og hver enkelt som tar imot trøsten i Kristus.
