Det stakk dem i hjertet
Uttrykket er brukt to ganger, nesten rett etter hverandre, i Apostlenes gjerninger.
Første gangen er rett etter Peters tale på pinsedag. Slik står det i kapittel 2,37:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
«Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre?» Det andre gangen finner vi i kapittel 7,54.
Her får vi reaksjonen etter at Stefanus har talt til folket. Det står: «Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de skar tenner mot ham.»
To helt forskjellige måter å reagere på. I det første tilfelle fører det til at flere tusen mennesker tar imot frelsen. I det andre tilfellet driver de Stefanus ut av byen og steiner ham.
Når Guds Ånd får tale klart slik at menneskers synder blir avslørt, kan to ting skje. Vi kan innrømme det, bekjenne våre synder, ta imot frelsen og bli satt fri.
Eller vi kan reagere som i det siste tilfellet ved å gå imot vekkelsen med full tyngde ved å kalle den skadelig, psykologisk farlig, dømmende, ubibelsk og ukristelig etc., uten å kunne dokumentere dette skikkelig.
Det er selvsagt sterkt ubehagelig når Gud ved Den Hellige Ånd viser oss sannheten om oss selv. Men fødselssmerter er ikke uvanlig verken fysisk eller åndelig. Men Gud tillater det for at et nytt liv skal bryte fram.
Så stå Ham ikke imot.
