Bønnens kraft og velsignelse

Jesus lærte sine nærmeste hvordan de skulle be. Han var opptatt av at vi alle må oppleve hva det vil si å ha et rikt og tillitsfullt bønneliv. Og han ga oss den bønnen som vi i dag opplever som en rikdom og en velsignelse, og som også er der som en hjelp og et mønster for den frie bønn. Det er Herrens bønn, «Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød …» og så videre, slik vi har den i Matt. 6,9–13.

Jesus innleder med å si at det ikke er viktigst å ramse opp mange velformulerte ord og setninger for å bli bønnhørt. «For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det.»

Bønnen er kalt et skattkammer, og denne er en slik rik skatt. Bønnen har vært en tilflukt for mennesker i alle tider, i glede, sorg og nød. Den har brakt kraft og velsignelse over dagen og livet. Den har stått der i sentrum ved de mange anledninger og situasjoner i menneskers liv.

Den er fullkommen, og i overensstemmelse med Guds vilje. Gud ønsker å ha denne åpne forbindelse med oss. Bønn fører oss inn i større avhengighet av Gud. Bønn er samfunn med Gud, samvær med Gud og samtale med Gud. Det er kristenlivets pulsslag og åndedrett. Derfor er bønnen i Jesu navn så viktig for at det åndelige livet skal fungere rett og godt.