Forandret: Stefan Källner sier han var en kristen før sitt ekstraordinære møte med Den hellige ånd også. Men møtet forandret ham likevel fullstendig, forteller han.

Lengselen som fikk et svar

Hver for seg møtte de Den hellige ånd på nytt. Som en vind og som en strøm av kraft. Nå kan ikke ekteparet Källner la være å vitne.

På kjøkkenbordet ligger andaktsboken «Bondens år». Det er en viktig kilde til kraft i dette hjemmet. Men slik har det ikke alltid vært. I mange år gikk det åndelige livet på sparebluss for det svenske ekteparet Stefan og Elisabeth Källner.

– Vi var med i frikirken, og jeg var godt fornøyd med mitt eget liv, sier Stefan. – Jeg var jo frelst, døpt og visste hva jeg trodde på. Hva mer kunne man begjære?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Med Elisabeth var det annerledes. Hun kunne føle seg frustrert over parets fattige åndelige liv.

– Når jeg leste Bibelen så jeg noe helt annet. Jeg leste at tegn og under skulle følge dem som tror. At syke ble friske. Dette var noe jeg lengtet etter å se, sier hun.

Sykdommen

Men i stedet ble Elisabeth syk. Det begynte en septembermorgen i 1997.

– Jeg våknet med ømhet under føttene, en krokete lillefinger og andre besvær. Jeg innså med en gang at dette var noe alvorlig, sier Elisabeth, som etter noen måneder fikk diagnosen ledd-revmatisme.

– Fingrene mine var fullstendig ødelagt av smerter og legen satte meg på sterke medisiner, forteller hun.

Midt i denne vanskelige tiden fikk Elisabeth det hun oppfatter som et ord fra Gud. Hun var hjemme da ordene traff henne: «Du skal bli helbredet og fullstendig gjenopprettet!».

Men vansker ventet ennå. Sykdommen gjorde hverdagslivet til en stor utfordring. Det gikk mye energi til å følge opp barna som da var ni, åtte og seks år gamle.

Til slutt sa det fullstendig stopp.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Jeg kunne knapt gå opp trappene, forteller hun.

Da den yngste sønnen begynte å studere i juni 2010 tillot Elisabeth seg å kapitulere.

– Jeg gav alt over til Herren og sa: «Jesus, ta hele skiten. Jeg kaster alt over til deg. For nå orker jeg ikke en dag til.»

Hun la til noen desperate ord: «Jeg vil ha et liv. Gi meg et liv».

Forandringen

Kort tid etter slo et nytt ord ned i hennes tanker: Ölandsgården. Elisabeth kjente stedet godt. Hun hadde ofte vært i området med familien. Bare et minutt senere fikk hun en sms med teksten: «Simon Ådahl på Ölandsgården i kveld».

Nå ble det fart på Elisabeth. Hun tok bilen og kjørte de 28 mil til gården der hun sjekket inn på et rom og begynte å gjøre seg klar til kveldens vekkelsesmøte.

– Da kjente jeg «Åndens vind» blåse inn i rommet, sier Elisabeth. Hun er helt sikker på at det ikke var gjennomtrekk fra det åpne vinduet.

– Vinden etterlot seg et gudsnærvær av sann fred. Jeg ble stående nesten urørlig.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Et øyeblikk senere så hun noen som gikk forbi vinduet hennes. Hun så ut og så bare ryggen av en mann som hadde gått forbi.

Hvem denne mannen var skulle hun forstå da hun en stund senere gikk inn i kapellet. Det var Simon Ådahl, som var kveldens predikant og sanger.

– Han må ha båret på denne Åndens vind som Herren sendte inn mitt vindu, resonnerer Elisabeth, med undring i stemmen.

«Du skal bli hel, du skal bli fri» proklamerte Ådahl til det allerede velfylte kapellet idet Elisabeth gikk inn døren.

– Da han sa det kjente jeg hvordan en strøm gikk gjennom hele kroppen min, fra øverst til nederst, forteller Elisabeth.

Helbredelsen

Hun fant en ledig plass der hun slo seg ned. I neste øyeblikk kjente hun kraftstrømmen igjen.

– Denne gangen gikk den andre veien. Fra føttene og opp gjennom hele kroppen og ut gjennom mine hender, sier hun, nå med tårer i øynene.

I neste stund hørte hun Ådahl si: «Jeg opplever at det er noen her som har det veldig ille. Denne sangen er til deg». Så sang han «Jeg taler liv i deg, jeg taler liv i deg, du er mitt barn og aldri forlater jeg deg.»

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Elisabeth gråter. Hun konstaterer at møtet på Ölandsgården var designet for henne.

– Jeg opplevde Guds totale nærvær og omsorg. Det var en forsmak av himmelen, fortsetter hun med et blikk som gløder av kjærlighet.

Etter møtet merket hun at smertene var borte.

– Jeg kjente ingenting og var løs og ledig i kroppen. Jeg hadde fått oppleve en direkte helbredelse!

Elisabeth forteller hvordan hun den natten sov som hun ikke hadde gjort på 13 år.

– Jeg våknet som et nytt menneske. Jeg kjente meg som en dronning, sier hun og ler.

Ventetiden

Hun ventet fortsatt på et viktig bønnesvar - at ektemannen skulle komme nærmere Gud.

– Jeg bad om at han skulle få oppleve noe mer enn Faderen, Sønnen og Kirken. At han også skulle få oppleve Den hellige ånd. Oppleve at det finnes en kraft i det kristne livet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Stefans liv kretset i stor grad rundt jobben på en stor melkegård. Han ble imidlertid svært overrasket da konen kom hjem fra Öland, smertefri og lattermild som om hun var beruset.

– Jeg så naturligvis at noe hadde hendt med Elisabeth, sier Stefan.

Elisabeth fikk Stefan med seg på en påskekonferanse. Oppmuntret etter konferansen spurte hun mannen: «Lengter du ikke etter mer av Gud?»

«Nei», svarte Stefan ærlig og tok dermed livet av konens håp.

Hun sluttet nå sine forsøk på å presse ektemaken til å søke Gud. I stedet passet hun sine ting. Hun ble med på Simon Ådahls møter og vitnet der om hva hun hadde opplevd.

Lengselen

Samtidig begynte Stefan å lengte etter Guds kraft. Han trosset sin frykt og bad: «Herre, jeg vil kjenne denne kraften».

På denne tiden møtte Elisabeth en mann som skulle ha en profetisk gave.

– Han sa til meg: «Du skal dra hjem og legge deg ned på din manns side av sengen når han ikke er hjemme. Der skal du be ut Den hellige ånds kraft».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det gjorde Elisabeth. Hun passet på å gjøre det om morgenen, akkurat når ektemannen hadde stått opp. Slik holdt hun på i elleve måneder.

Forandringen

En vakker høstfredag i 2011 arbeidet Stefan ute i hageskjulet. Plutselig stanset han opp av en merkelig følelse. «Hva er dette, det er noe som rører seg inne i meg», tenkte han med seg selv. Han forstod ikke hva det var.

Dagen etter ble Stefan med Elisabeth på en gudstjeneste der Simon Ådahl talte. Sangteksten ble vist på veggen med videokanon.

– Plutselig så jeg hvordan bokstavene liksom rørte på seg. Jeg så meg rundt, men ingen andre så ut til å lagt merke til det, sier Stefan.

– Det var som om bokstavene ble til en film. Og ingen reagerte på det utenom jeg, flirer han og legger til at han alltid har hatt en stabil psyke.

Kraften

Søndags kveld fikk Stefan plutselig nød for en god venn. Han ville ringe ham opp og gi ham en oppmuntring. Men hva skulle han si? Stefan vendte seg til Gud og spurte.

Etterpå gikk han og la seg til å sove. Han sovnet godt for så å våkne igjen klokken fem. En time før vekkerklokken.

– Jeg var bråvåken og hørte Gud med høy røst fortelle meg hva jeg skulle si til min venn, forteller Stefan. Han blir fortsatt satt ut av minnet om situasjonen.

– Etterpå kjente jeg en kraft i beina. Kraften steg opp gjennom kroppen og gjennom hele meg. Det var en sånn kraft! bryter han ut.

– Det var en sånn strøm av Guds grenseløse kjærlighet. Tårene bare sprutet ut av meg.

Han vekket konen og fortalte at Herren hadde talt til ham. «Ja, jeg vet det», svarte hun.

– Jeg ble så paff. Hvordan kunne hun vite det, spurte Stefan seg selv. Da fikk han høre om bønneaksjonen konen hadde hatt gående de siste elleve månedene.

På vei til arbeid denne morgenen var Stefan ladd med kraft og fylt av en ny djervhet. «Jeg hadde kunnet stått i Globen og pratet om Jesus», fikk konen høre før han dro. Globen, Stockholms storstue, fikk vente. Men gården i Eksjø - Stefans arbeidsplass gjennom 30 år - fikk i stedet høre Stefan vitne om Guds godhet for sine arbeidskollegaer.

Gleden

Åndsopplevelsen har forvandlet Stefan. Treghet og kynisme er erstattet av glede og oppstemthet. Han vektlegger at han var et Guds barn tidligere også. Han hadde tatt imot Jesus oppriktig og bekjente ham som Herre.

– Jeg var frelst og døpt men hadde ingen frimodighet til å evangelisere. Det har jeg nå, sier han lykkelig.

Ingenting er det samme i ekteparets liv. Støtt og stadig reiser de seg opp og vitner i møter.

– Vi kan helt enkelt ikke være stille, slår de fast.

Lidenskapen

Møtet med Gud har også gitt paret et nytt ekteskap. Det har blitt lettere å tilgi og å la være å krangle om småsaker. Det materialistiske har de også fått mer på avstand.

– Det viktigste er ikke at huset er ryddig. Vi har fått oppleve livet i Den hellige ånd. Det overgår alt. Å følge Herren er vår lidenskap. Det er helt fantastisk.

Les også
Kristne livredde for IS-påvirkningReligion i Indonesia
Les også
Ord fylt med nåde
Les også
Fremmøteprosenten
Les også
Veien til dyp glede
Les også
Forkynnelse og frafall