Den bortkomne sønn

Den bortkomne sønnen er Alf Helge Greakers bibelske favoritthistorie. Den handler om ham selv.

En hvit og oransje buss snor seg gjennom noen av Bergens mange enveiskjørte gater. Sjåføren skal ta hensyn til bybane, biler og bergensere som for en stakket stund kan gå med sammenslått paraply. Turen går via Danmarksplass og Haukeland universitetssykehus til Mannsverk, der dagens tidligskift skal slutte.

INSPIRASJON: Subkulturenes kaf(f)ekirke

Radioen hvisker siste nytt, men blir overdøvet av bussens brummende gassmotor. En knitrende papirpose, en glad barnestemme og en forsiktig voksen røst blander seg inn i atmosfæren av grå november.

– Gassmotoren har altfor dårlig trekkraft, konstaterer Greaker. Bussen er parkert, og han kobler på slangen for å fylle på mer drivstoff. Han informerer om utslipp av NOx og CO2. Her er han på hjemmebane. Miljø er naturlig nok en hjertesak for Venstre-politikeren.

Kristent miljø

Kontakt med kristne fellesskap var en selvsagt del av oppveksten i Lyngdal i Vest-Agder.

– I ungdomstiden var jeg aktiv i det kristne miljøet i Misjonskirka. Det var veldig kjekt, sier han.

Da videregående var fullført, reiste han til Bergen med sin daværende kjæreste. En ny by bød på nye kontakter og muligheter, men han knyttet ikke kontakt med noe nytt kristent miljø.

– Andre ting fikk mer fokus, som arbeid og studier. Sant å si var det kristne miljøet ikke noe savn heller, sier han.

Fristelse

Gudstroen mistet han aldri, men livet var preget av helt andre idealer enn dem han hadde hørt om på søndagsskole og ungdomskvelder.

– Jeg gjorde mye av det som Bibelen advarer mot. Det var rått snakk, utskeielser og festing. Jeg angrer på oppførselen, men må også tilstå at det var gøy. Det er viktig å si fordi jeg dermed erkjenner at det ligger en fristelse i å leve slik. Men denne fristelsen er lettere å ta avstand fra når jeg har et tydelig Jesus-fundament, sier han.

Metodist

Personen Jesus fikk han tidlig høre en hel del om, men som ungdom fikk han aldri helt tak på hvem han var. Påstandene om at han var Guds sønn virket for utrolige.

I Bergen studerte han blant annet religionsvitenskap.

– Da ble den mer faglige interessen min for religion stimulert, sier han.

LES: – Hvorfor driver ikke alle med Alpha-kurs?

Særlig ble han fascinert av den metodistiske kristendomsforståelsen.

– Der fant jeg et kirkesamfunn som jeg virkelig kunne identifisere meg med. De hadde blant annet en betoning av det sosiale ansvaret og det å ta vare på skaperverket som jeg kjente meg igjen i, sier Greaker.

Han hadde også sans for at kirkesamfunnet ga rom for en stor bredde av liturgiske og spirituelle uttrykk - fra det frie og karismatiske til det faste og liturgiske. Etter at han fant seg et hjem i metodismen, kjente han også igjen kristne fellestrekk i alt fra katolsk til pinsekarismatisk trosliv.

– Jeg ser mer av hva man er enige om, og det er jo det viktigste, sier han.

Levende lesning

Hvem Jesus var, ble også klarere for ham. Han så ikke lenger konflikt mellom religionsvitenskapelige betraktninger og en personlig tro.

– Det ble veldig tydelig for meg at det er snakk om et åndelig liv og en vekst, ikke om å få en fullstendig innsikt. Ved å ta imot troen på Jesus Kristus, kommer vi i kontakt med ham. Det dreier seg ikke om å skjønne alt på en gang, sier Greaker.

Han mener det er en rikdom at kristne kan leve ut og dele dette troslivet på forskjellige måter - enten det skulle være å steke vafler til gudstjenesten søndag eller dra til Afrika som misjonær.

– Nå har jeg en helt annen opplevelse av å lese om Jesus i evangeliene. Det er mye mer levende, sier han

Disiplene til Jesus - med all deres forskjellighet i lynne og sosial bakgrunn slutter han aldri å undre seg over.

– Jeg kjenner meg også igjen i dem, sier han.

Endret livsstil

For tiden er småbarnsfaren i ferd med å avslutte en mastergrad i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen. Sammen med familien er han medlem i Metodistkirken, men går også til gudstjenester i Sædalen menighet, en relativt nyplantet menighet innenfor Den norske kirke.

– Har det vært en kamp å forlate livet du hadde før du kom til bevisst kristen tro?

– Nei, det har heller vært forløsende. Det var visse ting jeg måtte reflektere over, men for meg handlet ikke dette først og fremst om at jeg måtte endre livsstil. Det handlet om å velge bort ting som ikke var rett for meg som kristen, sier Greaker.

LES OGSÅ: 18 år med mat og latter i Jesu navn

Han er også bevisst på at selv om mennesker graderer synder, er alle mennesker syndere som har det samme problemet overfor Gud.

– Strengt tatt skiller ikke Gud mellom nasking og mord, sier han.

– Mitt steg mot Jesus er ikke noe større eller mindre enn noe som helst annet menneskes steg mot ham, sier han.

Positive reaksjoner

– Hvordan har reaksjonene vært på at du kom til en bevisst kristen tro?

– Det har vært få negative. Det går mer på at «det var jo hyggelig for deg», sier han.

Selv om han gikk ut av fylkestinget ved valget nå i høst, er han fortsatt engasjert i Venstre.

– Kristentroen har vært viktig som motivasjon for meg, sier han.

Før forrige valg ba han om forbønn slik at Gud skulle gi ham kunnskap og innsikt til å forvalte tilliten han hadde fått.

Noen ganger har han møtt spørsmål fra kristne som lurer på om han opplever konflikt mellom troen sin og Venstres politikk.

– Det vil man gjøre uansett hvilket parti man er engasjert i. Men jeg opplever at Venstres vekt på sosialt ansvar, fattigdomsbekjempelse og vern om skaperverket harmonerer veldig godt med troen min, sier han.

Forsvarspolitikken er et av områdene hvor han derimot opplever konflikt.

– Som mange metodister er jeg pasifist og vil heller bruke pengene på helse og skole, sier han.