Ateist og kristen: Hvor skal samtalen begynne?

Ateist Bjørn Stærk og prest Per Eriksen vil gjerne snakke sammen om Guds eksistens. Problemet er bare at de ikke er enige om hvor å begynne.

– Problemet er at vi ikke deler de samme premissene. Som ateist kan jeg ikke godta de premissene teologene tegner opp nå de vil diskutere Guds eksistens, selv om jeg er åpen for at han skulle finnes, sier Bjørn Stærk.

«Annerledesateisten»

Stærk vakte stor oppsikt i romjulen 2012 både i kristne og ikke-kristne kretser med et særdeles langt og personlig essay i Aftenposten om konservative kristne i Norge.

Siden den gang har han vært fast spaltist i avisen og forfattet mang en tanke rundt kristne, ateister og gudstro, som også har fått kristne til å omfavne Stærk som «annerledesateisten» som kjenner de kristne miljøene fra innsiden.

Spørsmålet er feil

Likevel irriterer han seg over kristnes tendens til å tegne opp gitte premisser for å snakke om Gud og meningen med livet.

– Spørsmålet «hva er meningen med livet?» blir for meg helt meningsløst. Jeg tror selve spørsmålet er helt feil. Det impliserer at det må være en mening i bestemt form entall, noe jeg ikke tror det nødvendigvis må være. Men vi kan likevel oppleve livet som meningsfullt, sa Stærk i samtale med Per Eriksen rundt temaet «tviler du?» under Skepsisuka på Blinderen.

– Meningsløst uten Gud

Per Eriksen, prest og forfatter av boken «Før du sier du ikke tror», er enig i at man ikke trenger å vite meningen med livet for at livet skal ha mening, men hevder likevel at livet er meningsløst uten en større fortellingen for vår eksistens.

– Gud blir for meg her en som setter det hele inn i en meningsfull ramme der vi kommer fra et sted, er her for en grunn, og er på vei et sted. Men uten disse elementene blir det jo ikke noen større mening man kan knytte seg opp til, så jeg kan forstå hvorfor du som ateist avviser hele spørsmålet, sa Eriksen.

– Ja, og poenget mitt er nettopp det at livet ikke trenger å ha noen større mening, og da faller også nødvendigheten av spørsmålet bort, repliserte Stærk.

– Gud forsvant

Etter å ha vokst opp i et kristent hjem karakteriserer Stærk siden overgangen til ateismen som en «Damaskus-oppvåkning». (Referanse til Paulus kjente omvendelse i Apostlenes gjerninger red.amn)

– Det startet med at jeg begynte å diskutere troen min med mennesker som ikke trodde på Gud. Jeg var jo da veldig overbevist om det jeg hadde vokst opp i, men uten at det kom noen tvil, så skiftet jeg plutselig over til en annen virkelighetsforståelse der det ikke lenger var rom for Gud, forteller Stærk.

Han vil ikke karakterisere overgangen til ateisme som et valg, men mer et resultat av at Gud forsvant.

– Jeg kunne ikke lenger finne argumenter som ga ham plass i mitt mer vitenskapelig tilvendte verdensbilde, meddeler Stærk.

Premisser

Eriksen stiller seg undrende til at Stærk ikke finner plass til gudstro og vitenskapelige tenkning innenfor samme verdensbilde.

– For meg er det nettopp gjennom rasjonell tekning at jeg plasserer Gud innenfor min virkelighetsforståelse, sier Eriksen.

– Ja, teologi er bruk av rasjonell tenking, men uenigheten vår ligger i premissene. Jeg deler bare ikke premissene for at man kan bruke Bibelen til å utlede noe om hvordan Gud er, sier Stærk.

Rydde opp

Til tross for uenighetene i premissene for å snakke om Guds eksistens og meningen med livet som nødvendigvis ikke gjør at man endrer oppfatning gjennom slike samtaler, mener både Stærk og Eriksen at det heller ikke trenger å være målet.

– Hovedfunksjonen til slike samtaler er at vi kan utvide forståelsen av hvorfor vi ser verden som vi gjør, sier Eriksen.

– Det viktigste er at man får ryddet opp i misforståelser begge veier. Det er mye fordommer mellom kristne og ateister om hva man faktisk mener og tror, påpeker Stærk.