LAMPER: Tente lamper innebærer
...
LAMPER: Tente lamper innebærer at man er klar til innsats, selv i mørket, og det samsvarer godt med bildet om å være våken og rede, skriver Olav Skjevesland. Foto: YayImages.com
Vær rede når Herren kommer!
Del
Til dagen og teksten.

Tekstene på denne dagen er de samme som er angitt for 6. søndag i åpenbaringstiden. Evangelieteksten er hentet fra et kapittel som rommer et stykke av Jesu undervisning for disiplene.

LES OGSÅ: Kom og se!

Avsnittet 12,1–34 vil frata disiplene unødvendige bekymringer, mens 12,35–40 minner om den ene, store saken å bekymre seg for: å være rede når Herren – plutselig – kommer. Disiplene kalles til å vise en holdning preget av åndelig våkenhet. Da vil de ikke bli overrasket og fylt av skam.

Dypere inn

Vers 35 fortsetter uten avbrudd og uten forbindelsesledd mellom dette og det foregående verset. Men temaet endres fra å være engstelig for mat og klær og jordisk eiendom – til å være rede når Menneskesønnen kommer, vers 40.

Befridd fra verdslig bekymring på grunn av Guds omsorg, og med håp om å få del i Guds rike, skal ikke disiplene la seg friste til dovenskap og nytelse, men bruke tiden og være klare til å tjene Menneskesønnen når han kommer.

Denne undervisningen gir Jesus i lignelsesspråkets form. Det åpner med at disiplene lignes med tjenere som venter spent på at herren deres skal komme hjem nattestid, etter en bryllupsfest. Da vil imidlertid noe totalt overraskende skje: Herren i lignelsen vil begynne å betjene sine tjenere! I sannhet en oppsiktsvekkende «vri» i fortellingen!

Avsnittet begynner med en dobbel imperativ om å være rede til tjeneste. Hjemme ble den lange og vide skjorten båret slik at den hang løst og luftig rundt midjen. Under arbeid spente man på seg et belte og festet skjorten under det. Dermed fikk man større bevegelsesfrihet. Å spenne beltet kunne også være tegn på at man var klar for reise, se 2 Mos 12,11.

Det andre bildet handler om å holde lampene tent, slik at de sprer lys omkring seg. Det innebærer at man er klar til innsats, selv i mørket, og det samsvarer godt med bildet om å være våken og rede.

Vers 36 fører lignelsesspråket videre på en naturlig måte. Herren er ventet hjem fra en bryllupsfest (gamos, her i flertallsform) eller en bankett. Tjenerne må være våkne ved døren når herren banker på. Lignelsen fortsetter i vers 37 med et velsignelsesord: «Lykkelige (makarioi) er de tjenere som herren finner våkne når han kommer!» Jf. 12,43 som har en lignende konstruksjon. Vekten ligger på verbet «være våken» (gregoréo), jf. Mark 13,34.35.37; Matt 24,42f; Apg 20,31.

Våkemotivet var sentralt i den tidligkristne formaningsforkynnelsen, se 1 Kor 16,13; Kol 4,2 m.fl. Bakgrunnen for denne typen formaninger er tanken om at verden ligger i mørke, og at det er lett å falle i søvn. Det overraskende i fortellingen er som nevnt at husherren, når han kommer, vil betjene tjenerne når de ligger til bords. Herren selv vil tjene (diakonein) dem. Verbet diakonein er brukt om Jesus i 22,26f; Mark 10,45.

Dette peker mot Jesu tjeneste ved det messianske festmåltidet hvor Messias vil betjene sine disipler. Dette fører tanken videre til Joh 13 og fortellingen om Jesus som vasker disiplenes føtter, og på den måten tjener sine venner. Jesus som Tjeneren er et motiv som er fast forankret i hele evangelietradisjonen.

Selv om lignelsen så langt kan sies å ha klargjort sitt poeng, følger enda en saligprisning i vers 38. Den dreier seg om den situasjonen at herren skulle drøye helt til den andre eller tredje nattevakt. Jødene hadde delt inn natten i tre vakter, romerne i fire. Lukas følger her det jødiske mønsteret. Tjenere som er rede til å holde ut i sene nattevakter, vil bli velsignet.

Den samme tanken er framme i Mark 13,35. Der er de fire romerske vaktene lagt til grunn for inndelingen av tiden. Markusevangeliet røper stadig at det er tilpasset romerske forhold. Evangelisten Markus er i oldkirkelig tradisjon (jf. Papias-fragmentet) omtalt som Peters «tolk». De to samarbeidet, og Peter endte opp i Roma. I det hele kan denne lignelsen likestilles med Mark 13,34–37, men vår lignelse har mer av løftets karakter.

Mens lignelsen så langt rommer en oppmuntring til trofast tjeneste, følger i vers 39 en advarsel til dem som ikke måtte være rede når Menneskesønnen kommer. Om den foregående lignelsen betonte muligheten for at herren kunne drøye, så understrekes det her at tyven plutselig og uventet bryter seg inn. «Huseieren» (oikonomos) er ansvarlig for sikkerheten for egen eiendom – et innbrudd kunne foregå ved at tyven gravde seg gjennom husets sprø leirvegg.

Lignelsen anvendes på Jesu disipler, vers 40. Ettersom de ikke vet når Menneskesønnen kommer, må de permanent være rede. For Menneskesønnen kommer i den timen vi ikke venter det.

Ut i livet

Tiltalen i denne teksten blir formaningen om å våke og være rede i påvente av Menneskesønnens komme. Hva gjør meg sløv, hva hindrer meg i å leve våkent?

Troen blir undervist om våkemotivets sentrale plass i Jesu forkynnelse. Lignelsesspråket tilsier at Menneskesønnen vil komme en dag, men det kan drøye. Derfor gjelder det å holde seg våken, selv under strabasiøse forhold.

LES: Den treenige Gud

Takken springer ut av håpet om at Menneskesønnen kommer igjen – for å betjene dem som trofast står løpet ut, de som holder seg våkne og bevarer troen.

Teksten er hentet fra boka «Ord til vekst» av Olav Skjevesland. © Verbum forlag 2012. Gjengitt med tillatelse.