Farvel til «Pinsen»

Den ene forlot pinsebevegelsen i ung alder. Den andre gjør det som voksen. Her forteller de hva pinsen betyr for dem.

I slutten av april ble det klart at han slutter som pastor i Filadelfia i Tromsø for å jobbe som undervisningsleder i Den norske kirke i Stokke. Endring i dåpssyn er den viktigste begrunnelsen for at han melder overgang.

«Alt det der»

Mandag denne uken hadde Håvard J. Nilsen på trykk en kronikk i Dagen med tittelen « Farvel til alt det der».

Han er historiker og jobber som museumsleder i Mosjøen. I kronikken forteller han om sitt brudd med pinsebevegelsen i ung alder. For han er pinsen først og fremst en viktig dag i kristendommens historie.

– Hvilket forhold har du til Den hellige ånd?

– I de karismatiske årene hadde jeg veldig fokus på ånd, på tungetale og guddommelig ledelse. Det var samtidig et kav, et stadig jag etter nye opplevelser. Kanskje var vi ånds–junkies? Nå har jeg falt til ro, det er ingenting å bevise, og jeg tror jo at jeg har Den hellige ånd i meg. Men det er en langt tryggere opplevelse nå; en stillhet, sitrende.

Taler i tunger

For Thomas Erlandsen er Den hellige ånd årsaken til at han lever; Guds hellige nærvær i alt som bringer biologisk og relasjonelt liv i verden.

– Personlig har Den hellige ånd møtt meg gjennom kirkens evangelier og gjennom muntlige og skriftlige tolkninger av Guds åpenbaring. Spesielt i vanskelige stunder i livet har jeg opplevd et sterkt og uforklarlig nærvær av styrke, kjærlighet, formaning og trøst, som jeg ikke har noe annet språk for enn å kalle hjelp fra Den hellige ånd. Jeg taler ofte i tunger når jeg er nervøs eller gruer meg til noe. Det pleier alltid å gi meg ro i kroppen.

– Opplever du at det var Den hellige ånd som ledet deg ut av Filadelfia Tromsø?

– Jeg pleier ikke å si noe om hva som er Åndens ledelse før det har gått en tid. På fruktene skal treet kjennes. Hvis det viser seg å bli til liv og noe godt, så tolker jeg det som ledelse. Akkurat nå kjenner jeg det som en glede å få tilhøre en kirke hvor min teologiske orientering hører hjemme. Men jeg kan ikke på et slikt individuelt grunnlag tale om Den hellige ånds ledelse. Jeg håper tiden vil vise om det var ledelse eller noe annet.

Den siste kvelden

Thomas Erlandsen opplever ikke at pinsemenighetene han har tilhørt har hatt noen spesielt formaliserte tradisjoner knyttet til Den hellige ånd.

– Målet var vel heller at alt skulle være spontant og «friskt». Likevel, det har alltid vært tungetale og tydning. Nesten uten unntak er det tre budskap i tunger og tre tydinger. I tillegg har sommerleirer og stevner hatt tradisjon for å bli ekstra intense den siste kvelden. Det er som regel da mennesker opplever å få et sterkt møte med Den hellige ånd. For noen har disse kveldene gitt en opplevelse som omtrent har forandret personligheten til det bedre, andre har fått en kallsbevissthet som har gitt livet mål og mening. Jeg er en av dem. For flere andre jeg kjenner har disse kveldene gitt traumer og sår som har ødelagt liv og helse.

Håvard J. Nilsen kunne godt vært del av den siste gruppen om det ikke var for at han hadde foreldre som ga ham rom for å tenke selvstendig. I dag går han sjelden i kirken, og markering av høytider er ikke en viktig del av livet lenger.

– Jeg har forøvrig stor sans for tvilerne – jeg pleier å si at de berger verden. Det er så lett å bli låst fast i et spor når man har en sterk religiøs opplevelse, eller en sterk overbevisning overhodet. Da gir tvilen både ydmykhet og nye perspektiver. For å låne fra Leonard Cohen: «There is a crack in everything, that’s how the light gets in.» Og dessuten: kan det finnes tro uten et element av tvil? spør han.

– Ville du vært tvilende til det som skjedde om du var der da Ånden ble utøst på pinsedag?

– Det er et godt spørsmål. Jeg tror at det kommer an på når i livet mitt det eventuelt hadde skjedd. I slutten av tenårene var jeg en svermer, og da hadde jeg nok vært helt og fullt med. Nå hadde jeg vel vært litt mer skeptisk. På den annen side: hvis Lukas’ skildring er nøyaktig, må det jo ha vært en voldsom opplevelse, som tydeligvis har gjort noe med de som var til stede. Så hvem vet?

Verdighet og takknemlighet

Thomas Erlandsen antar at det ikke er så mye tunger og tydning i gudstjenestene i Den norske kirke hvor han skal arbeide, og vet ikke hvordan det blir å feire pinse der. Men han tror det vil skje med verdighet og takknemlighet for at kirken har fått Guds eget livgivende nærvær og åpenbaring av hvem Kristus er.

– Hva kommer du til å legge vekt på når du underviser om Den hellige ånd?

– At Den hellige ånd generelt er årsaken til alt liv på jorden; at den kjennetegnes ved å være livgivende, fredsskapende og kjærlig. Spesielt vil jeg legge vekt på at Den hellige ånd hjelper oss til å forstå hvem Jesus er og hva Gud vil med oss. Hvordan jeg skal formidle denne personlige og særskilte opplevelsen av Åndens nærvær, slik jeg har lært i pinsesammenheng, er jeg ikke sikker på. Det må jeg drøfte sammen med mine kollegaer.

– Hvilken side ved Ånden verdsetter du høyest?

– At jeg kjenner meg elsket og har fått evne til å elske igjen, i et forunderlig, overveldende vakkert univers.

For nybegynnere

Å undervise mennesker som ikke har kjennskap til den kristne tro, vil være en betydelig pedagogisk nøtt, tror Håvard J. Nilsen.

– Men kanskje er det lettere nå enn for noen tiår siden. Med oppblomstringen av nyreligiøse miljøer har folk blitt mer vant til å forholde seg til forestillinger om «ånd» som en virksom del av virkeligheten. Det kan kanskje gjøre det lettere for kristne å forklare hva Den hellige ånd er. For min del snakker jeg som regel om Gud som Gud, ikke som treenighet. Det rekker langt for nybegynnere – meg inkludert. Og treenigheten er jo også mest av alt et mysterium, sier han.

Les også: