REDDER LIV: Philip og Nina Hyl
...
REDDER LIV: Philip og Nina Hyldgaard er henholdsvis global leder og leder for rehabiliteringsprogrammet i organisasjonen A21. De jobber ved A21s hovedkontor i Thessaloniki i Hellas. Foto: Herman Frantzen
«Hvordan kunne jeg si nei til å 
gjøre en forskjell?»
Del
Nina Hyldgaard i A21 jobber med å gi ofre for menneskehandel 
i Hellas verdien og livet tilbake.

En jente fra Øst-Europa mister faren sin. Fordi forholdet til moren ikke er det beste, vil hun reise bort litt for å komme seg videre i livet.

En god venninne forteller om en spennende mulighet, en kaféjobb i Hellas. Jenta griper sjansen og tar bussen gjennom et par land til Hellas.

På busstasjonen hentes hun av en dame som viser henne hvor hun skal bo. Det er da det går galt. Damen tar fra henne personlige dokumenter og låser henne inne. Så kommer det menn og misbruker henne. Jenta er endt opp i et såkalt «breaking house» i Hellas.

Historien fortelles av Nina Hyldgaard fra Ålesund. I fire år har hun hjulpet ofre for menneskehandel i Thessaloniki, Hellas nest største by.

– De er faktisk helt vanlige jenter - som meg - som falt i en felle, enten det var kjæresten eller et jobbtilbud, og så ble de utsatt for menneskehandel. Vår jobb er å gi dem verdien tilbake. Etterpå får de livslyst og lyst til å komme seg videre. Det er så inspirerende, sier Hyldgaard.

LES: Tar luften ut av egen ballong

Bordell på rekke og rad

Ålesunderen er leder for rehabiliteringsprogrammet som organisasjonen A21 driver i europeiske land som Hellas, Ukraina og Bulgaria. A21s kontor i Thessaloniki er ett av ti kontorer i ni land. Her er det er sosialt og juridisk akseptert å kjøpe sex på bordeller.

Etter fem år på Hillsong i Australia kom Nina til Thessaloniki i slutten av 2010 og giftet seg med A21s globale leder, danske Philip Hyldgaard. Da hadde organisasjonen eksistert i to år og drevet et krisesenter i byen like lenge.

Nina ble sjokkert over kontrasten mellom inntrykket av Hellas som et vakkert ferieland og Red Light District i utkanten av byen.

– Der er det bordell etter bordell etter bordell, forteller Hyldgaard.

Hun ble også sjokkert over kulturen i landet, der man ikke trenger å legge skjul på at man oppsøker prostituerte. Sexindustri er lovlig i Hellas, mens sexkjøp er ulovlig i Norge.

– I Norge skjer det i hemmelighet og man trekker hetten langt ned over et bøyd hode. I Hellas går en gjeng med tenåringsvenner sammen, gjerne midt på dagen. Det er sosialt akseptert at menn går til de prostituerte. Men det går ikke an å se det i hverdagen uten at man leter etter det.

LES: Vil utrydde menneskehandel i Norge

Brytes ned

Hyldgaard tror den lovlige sexindustrien i landet bare er toppen av isfjellet.

– De fleste jentene vi har hjulpet har kommet fra hemmelige leiligheter med ulovlige bordell. Det kalles «breaking houses», der jentene er før de settes i lovlige bordeller der hvem som helst kan komme.

I hemmelige leiligheter holder bakmennene jentene innelåst og uten kontakt med verden utenfor. Klienter kommer og misbruker jentene.

– Etter hvert blir kvinnen så nedbrutt at hun ikke lenger greier å stole på mennesker. Ved det minste hint til å spørre om hjelp, straffes hun. Det går så langt at hun kan stå på et gatehjørne uten å rømme fordi hun ikke stoler på noen, sier Hyldgaard.

A21 i Hellas har hjulpet 200 jenter til nå, og mange forteller om det samme. Marerittet begynner ofte med en form for breaking house.

Utenlandske

Jenta fra Øst-Europa brytes ned steg for steg. I to år er hun fanget og blir tvunget til å selge sex, til slutt på et lovlig bordell. En dag raider politiet stedet etter et tips. Jenta blir reddet og sendes til A21s senter.

– Hvem blir ofre for menneskehandel?

– Sjokkerende nok helt vanlige mennesker, men det er stort sett utenlandske kvinner vi hjelper.

Hun viser til USAs TIP-rapport (trafficking in persons), som lister opp Hellas som et land ofrene reiser gjennom eller ender opp i. De kommer da fra østeuropeiske land som Bulgaria, Romania og Albania, og Hellas, Russland, Nigeria og Kina.

A21 får også jenter fra Russland, Cuba, Den dominikanske republikk og flere afrikanske land.

– Det trenger ikke bare være fattige og uskolerte. Vi har også sett godt utdannede unge kvinner. Mange er intellektuelle og smarte folk. Dette viser hvor organiserte bakmennene er, og hvordan de lurer folk inn i misbruk, sier Hyldgaard.

Rehabilitering

I starten er jenta kjempesint og lukket. Medarbeiderne på A21 merker at hun ikke stoler på dem, ikke for den minste ting, som å skaffe et nytt par sko. Men hun fullfører programmet. Steg for steg faller murene.

På krisesenteret til A21 i Thessaloniki går kvinnene gjennom et program på mellom tre og seks måneder. De får psykologisk og medisinsk hjelp og juridisk støtte, mens de venter på å få papirene sine tilbake, kanskje vitne i rettssaker mot bakmenn.

Deretter går de gjennom et overgangsprogram, som hjelper hver person til å bli selvstendig.

– Vi syr sammen et program etter deres ferdigheter og ønsker. Noen ender opp med å ta universitetsutdannelse, andre vil starte en bedrift, mens noen bare trenger finansiell støtte et par måneder så de kan reise hjem igjen og skaffe seg en jobb, sier Hyldgaard.

Akseptert og elsket

Jenta vender tilbake til et normalt liv. Snart skal hun begynne å studere psykologi på et universitet, så hun kan hjelpe andre mennesker.

Før hun kom til Hellas, hadde Hyldgaard bare hørt litt om menneskehandel.

– Jeg hadde ganske naive tanker om hvordan det ville være, hvordan jentene ville se ut og at de ville sitte på fanget vårt i et par år og få rådgivning. Men det var motsatt.

Nina ble positivt overrasket over eksprostituertes evne til å fortsette livene sine.

– Når de blir akseptert og elsket, begynner jentene å forandre seg. Du kan ikke se på dem at de er ofre for menneskehandel.

Det er derfor ålesunderen engasjerer seg mot menneskehandel.

– Det grep mitt hjerte, rett og slett. Hvordan kunne jeg si nei til muligheten til å gjøre en forskjell? Vi har mange historier om jenter som har fått hjelp til å få livet tilbake. Det gir motivasjon, for å si det sånn.

Gjøre en forskjell

– Hvordan er det å stå sammen som ektepar i A21?

– Det er fantastisk, og jeg er veldig glad for at vi kan støtte oss på hverandre. Det er ikke bare gode historier, og da er det en styrke å stå sammen. Vi har ikke en åtte til fire-jobb, og har forståelse for at personlige planer kan bli forstyrret.

Lørdag var paret med på En dag i Oslo, et innsamlingsprosjekt for å drive arbeid mot menneskehandel i Norge.

Philip holdt en appell foran Stortinget før biskop Per Arne Dahl.

– Det er virkelig inspirerende å se så mange mennesker komme og stå for noe jeg og vi har jobbet for i så mange år. Som jeg sa i appellen, vi kan alle gjøre en forskjell. Det er godt å se at folk våkner opp og bruker sin stemme til å gjøre en forskjell, sier han.

Kona peker på at menigheter ofte kan bli ganske innadvendte.

– Men Guds hjerte knuses for mennesker som har det vondt. Da er det fantastisk at vi kristne kan gjøre noe sammen. Det er ikke bare jobben til en misjonær i Afrika, men alle kan være involvert i å gjøre noe godt for mennesker, uansett hvilket stadium de er på i livet.

– Hvorfor engasjerer menneskehandel som sak på tvers av kirkesamfunn?

– Jeg tror mange har fått opp øynene for det de siste par åra med mange medieoppslag. Hvordan kan hjertet ikke bli grepet når du hører historiene?