VEKKELSE: I dag regner vi med
...
VEKKELSE: I dag regner vi med at det er nesten 100.000 kristne i Mongolia. I prosent er nok dette en av de største vekkelsene i nyere misjonshistorie, skriver Hjalmar Bø. Bildet er fra hovedstaden Ulaanbataar.FOTO: / SCANPIX Foto: PHILIPPE MASSONNET
Mongolia – misjon og demokrati
Del
Det internasjonale samfunnet har nettopp markert at det er 25 år siden muren falt i Berlin i 1989. I nabolandet Mongolia begynte også endringene fra kommunistaland til demokrati dette året.

Dette ble starten på gjenforeningen av Tyskland. Det skjedde også andre ting som endret verden dette året. Våren 1989 var det demonstrasjoner på Den Himmelske Freds plass i Kina. I nabolandet Mongolia begynte også endringene dette året. Fra 1400-tallet var Mongolia under kinesisk eller russisk påvirkning og styre. 28. desember i 1911 erklærte Mongolia seg som uavhengig, men det var etter den kommunistiske revolusjonen i 1921 at det ble erklært et kommunistisk land og fungerte som en bufferstat mellom Kina og Sovjetunionen. I 1989 begynte noen akademikere å henge opp regjeringskritiske plakater i hovedstaden Ulaanbataar. Senere ble også Den Mongolske Demokratiske Union etablert. Dette var selvsagt ulovlig under kommunisttiden, men det var starten på endring i Mongolia.

I 1978 uttalte misjonseksperten Patrick Johnstone at Mongolia var et av verdens minst evangeliserte land. Flere har hevdet at det i 1990 kun var 5-10 kristne i landet. Hvordan er situasjonen i Mongolia i dag? Journalisten og forfatteren Mette Holm skrev 12. november en veldig opplysende artikkel i Jyllands-Posten under tittelen «Demokrati på de mongolske stepper». I denne artikkelen viser hun at Mongolia er et av de landene i det tidligere Sovjetunionen som har hatt mest positiv utvikling de siste 25 årene. Mongolia har hatt en fredelig overgang fra kommunisme til et demokratisk styresett og markedsøkonomi. Dette har ikke vært en enkel prosess, og korrupsjon, skjev fordeling og andre utfordringer har preget denne perioden. Sammenlignet med de andre sentral-asiatiske landene har likevel Mongolia hatt en veldig positiv utvikling.

LES OGSÅ: Fra Molde til misjonærliv 
i Mongolia

Mongolia ble selvstendig i 1990, og har siden forsøkt å utvikle «de tredje naboers politikk» ved å etablere bred internasjonal kontakt for å minske avhengigheten av naboene Kina og Russland. Landet har et tett samvirke med FN, og har hatt soldater i Afrika, Afghanistan og Kosovo. Landet har hatt tett kontakt med Verdensbanken og Den asiatiske utviklingsbanken, og er med i mange internasjonale fora. Dette har gitt Mongolia en mulighet til å spille en rolle internasjonalt og landet har for eksempel en spesiell mulighet inn mot Nord-Korea.

Etter 25 år har Mongolia opplevd en positiv utvikling på mange områder. Landet har et stabilt styresett, og betydelige naturlige ressurser som gir vekst og utvikling. Landets president ønsker å forvalte ressursene for folket, og var tidligere på besøk i Norge for å lære av den norske forvaltningen av oljeressursene.

Kronprins Haakon besøkte Mongolia i 2008 som FN-ambassadør, men Norge har hatt lite offisiell kontakt med landet. Kanskje er det også grunnen til regjeringen i statsbudsjettet så lett strøk Mongolia av listen over land som mottar støtte fra den norske stat. Burde ikke regjeringen heller støtte et land som har positiv utvikling?

De mongolske steppene er enorme, og landet er nesten fem ganger større enn Norge i areal. Av de tre millioner innbyggerne, bor to tredjedeler i byer og en tredjedel på steppene. Tradisjonelt er det mongolske folk nomader, og mange av dem nyter i dag godt av begge livsformer. Selv om Mongolia har hatt god økonomisk vekst de siste årene, lever mange fortsatt under vanskelige kår. Halvparten av befolkningen bor i hovedstaden Ulaanbataar og mange av dem med en infrastruktur som er helt fraværende. På vinterstid er Ulaanbataar rapportert som en av verdens mest forurensede byer.

LES OGSÅ: NMS jubler, mens NLM avventer bistandskutt

NLM har drevet bistandsarbeid i Mongolia siden 1994. I dag drives et viktig prosjekt med å sikre god primærhelsetjeneste for mennesker i det vestlige Mongolia. Et annet prosjekt styrker barns rettigheter og mulighet til utdanning. Dette er prosjekter som har vært med på å bidra til positiv utvikling i landet. I dag regner vi med at det er nesten 100.000 kristne i Mongolia. I prosent er nok dette en av de største vekkelsene i nyere misjonshistorie. Den mongolske evangeliske allianse har et uttalt mål om at det skal være 10 prosent kristne i landet i 2020. Mongolia begynner også å spille en rolle innen internasjonal misjon. Statistikker viser at Mongolia er det landet i verden som sender ut flest misjonærer i forhold til antall kristne.

Det er tegn som peker mot at Mongolia vil utfordre til demokratiske prosesser i fremtiden. Landet ser ut til å bli en sterk sendenasjon i internasjonal misjon, og det skal bli svært interessant å følge landet med dets befolkning og utvikling i de neste 25 år også.

jubileum,utvikling,demokrati,mongolia,hjalmar bø,nlm,misjon