Psykolog Unndis Bergås spør alltid etter folks livssyn

Unndis Bergås arbeider som privatpraktiserende psykolog og har kontor på Haraldsplass Samtalesenter i Bergen. Over halvparten av de som søker terapi hos henne vil ha den åndelige dimensjonen med i samtalen.

– Som fagperson ønsker jeg å møte de som kommer til samtale som hele mennesker, og ikke bare som personer med et psykisk problem, understreker hun.

Hva gir mening?

– Hvordan gir man plass til Gud i terapirommet?

– Jeg tenker at det er riktig å spørre etter livssyn i inntakssamtalen, slik vi også spør etter livshistorien og hvordan klienten har det sosialt. Hva gir mening i livet deres? Og hva er deres grunnleggende verdier? Det gir et signal om at her kan man komme med hele seg og snakke om alt.

Bergås viser til en stortingsproposisjon fra 97-98. Der står det at en person med psykiske problemer ikke bare må ses som pasient, men som et helt menneske med kropp, sjel og ånd. Nødvendig hensyn må tas til menneskets åndelige og kulturelle behov, ikke bare de biologiske og sosiale.

Kristne særinteresser

Det har i den senere tid vært fokus på å ta hensyn til religion i møte med muslimer, men Bergås understreker at det også må gjelde kristne.

– Jeg tror folk har en tendens til å tenke at livet er likt for alle, og at kristne har en særinteresse i tillegg, som er deres tro. Men det er jo ikke sånn kristne opplever det. Gudsdimensjonen har med hele livet å gjøre. Derfor opplever mange at de ikke får god nok hjelp hvis ikke de kan integrere troen i behandlingen.

Bergås har mange eksempler på hva som kan skje når man gir rom for den åndelige dimensjonen i terapirommet.

– La oss si at det er en klient som er utbrent, og har blitt depressiv. Vedkommende har sagt ja til for mye over tid, og får kanskje sin verdi fra det han/hun presterer. Så lærer klienten gjennom terapisamtalene at det er ok å sette grenser og ivareta seg selv. Vedkommende mister ikke vennene sine av den grunn, og har prøvd det ut og sett at det fungerer. Men hvis gudsbildet er strengt og krevende, opplever vedkommende at han/hun må stå på og yte maks for at Gud skal være fornøyd. Da kan den nye måten å leve på komme i konflikt med gudsbildet. Hvis vedkommende derimot får hjelp til å jobbe med gudsbildet, sammen med de andre endringene, vil han/hun ha mulighet til å finne fram til en helhet.

Ikke til byrde

Terapeuten kan møte på lignende problemstillinger hos en klient som ikke har en religiøs tro. Det kan være en person som fra oppveksten har fått med seg at de grunnleggende verdiene i livet er å være pliktoppfyllende, aldri bli noen til byrde og alltid klare seg selv. Men så kommer kanskje personen som sekstiåring i terapi for depresjon etter å ha opplevd langvarige sykemeldinger. Da er det viktig for prosessen at terapeuten spør etter verdier og mening. Når dette blir bevisstgjort og klienten får hjelp til å reflektere selvstendig over disse temaene, kan personen bli fri til å endre på de grunnleggende holdningene.

Krenkelser

Bergås trekker fram et annet eksempel. En klient som har opplevd å bli krenket i kristen sammenheng. Det kan være seksuelle krenkelser eller andre typer maktmisbruk.

– Hvis vedkommende kommer til en fagperson med erfaring, kan han/hun få hjelp til å sortere plassere ansvaret der det hører hjemme. Men hvis man opplever at Gud fortsatt ser på en med dømmende øyne, har man likevel ikke oppnådd frihet. Der kan ligge mange spørsmål bak: Hvor var Gud? Er han til å stole på? Er han like avmektig som pasienten opplevde? Hvis ikke disse tankene dras inn i prosessen, blir ikke hjelpen tilstrekkelig, slår hun fast.

Sjelesørger

– Når en person sliter med åndelige spørsmål, er det ikke da mer naturlig at de går til en sjelesørger?

– Mange går til sjelesørgere og får god hjelp med både åndelige og menneskelige problemstillinger. Men noen trenger den faglige hjelpen som en terapeut kan gi, og da er det viktig at de får ta med hele seg inn i den prosessen.

– Hva med bønn. Hvilken plass har den i terapirommet?

– Det tenker jeg man skal være forsiktig med. Terapi er en behandlingsform, og jeg som terapeut skal hjelpe mennesker med den problemstillingen de har søkt hjelp for. Når folk oppsøker en sjelesørger derimot, vet de at han/hun representerer en tro.

– Hvordan kan en ikke-religiøs psykolog forstå hvilken rolle trosdimensjonen har?

– Det er nok ikke lett, men hvis en får god undervisning som inkluderer kasus, så tenker jeg at en ikke-troende kan inkludere trosdimensjonen på en god måte. Uansett kan vi aldri forstå akkurat hvordan andre mennesker opplever ting. Terapeuter møter hele tiden klienter med opplevelser og verdier som er annerledes enn deres egne. Som fagperson har en lært hvordan en kan bruke sine empatiske evner til å møte personen på en respektfull måte og være med i refleksjon omkring de temaer som er relevante for klienten.

I sin praksis møter Bergås svært sjelden klienter med en annen religiøs tro enn den kristne, men de har kanskje et annet livssyn.

– Min erfaring er at mange ikke har tenkt så mye over hvilket livssyn de har. At de blir spurt om det, kan hjelpe dem til å finne en helhet når de skal finne retningen videre i livet. Min oppgave som psykolog er ikke å overbevise dem om mitt livssyn, men hjelpe dem til å se helheten for sin egen del. Alle mennesker er berørt av eksistensielle spørsmål, enten de er knyttet til en religiøs tro eller ikke. Derfor bør psykologistudiet ha en bred innføring i slike temaer.