BESØKT: Lill May Vestly ble kr
...
BESØKT: Lill May Vestly ble kristen for to år siden. Hun har besøkt mange kristne sammenhenger. Først som foredragsholder, det siste året som taler. Foto: Dagen-arkiv
Forstår ikke de kristnes taushet
Del
Lill May Vestly har gått fra å være 
utenfor, til 
innenfor. Fra å være outsider til 
allrounder i kristen sammenheng. 
Men hun forstår seg ikke på 
tausheten.

Lill May Vestly er kanskje best kjent for sitt engasjement for morsrollen, og ble en «snakkis» da hun skrev « Kjære feminister! Jeg er en husmor fra Sørlandet ».

Innlegget ble trykket i flere aviser og skapte mediestorm.

Nå i februar er det to år siden hun fikk et møte med Jesus og ble kristen.

– Det føltes som jeg hadde landet med fly i et fremmed land jeg så vidt hadde hørt om, forklarer hun.

 

Kristen ADHD

Noe av det første hun la merke til i møte med ulike kristne sammenhenger var det høye aktivitetsnivået. Hun beskriver det som en kollektiv kristen ADHD, og ble snart en del av det selv.

– Jeg fikk det skikkelig travelt, rett og slett. To Alphakurs, 40 dagerskurset i Frikirken, sjelesørgerkurs over ti helger, bibelgruppe, gudstjenester, strategiutvalg i kirka, saftblandesjef på barnekoret, høytidsgudstjenester osv.

I løpet av det første året som kristen holdt hun foredrag i mange ulike sammenhenger. Gjennombruddet kom på Oslo symposium for to år siden. Det åpnet mange dører.

Paradigmeskifte

– Når du blir kristen i en alder av 37, skjer det et paradigmeskifte i hodet. Jeg tror ikke dere kristne skjønner hvor fremmed deres verden er. Ikke alle har behov for å forstå alt, men for meg som skrev om livet, mennesker og samfunnet ble det voldsomt. Folk har fortalt meg at de oppfattet meg som kristen, basert på de verdiene jeg hadde. Men da jeg ble kristen, opplevdes som at verdiene mine fikk et hjem.

Vestly visste ikke at «den kristne klanen» fantes en gang, og forstår fortsatt ikke hvorfor flertallet er så tause, og så fraværende i mediene.

– Det er som et lammende teppe får dem til å tie. Hvor er entusiasmen? Og hvor er den åndelige selvtilliten? Og hvorfor må jeg som er ny på veien ta opp kampen og undervise dem i Guds modell for familien og om hvor forvrengt dette har blitt i samfunnet?

Babykristen

Idet hun ble kristen var det som brikkene falt på plass. Opp ble opp og ned ble ned, for å sitere Vestly.

– Det var akkurat som det ble en himmel over livet som ga nytt perspektiv til all menneskelig gjerning. Å ha som bakgrunnsbilde at vi er Guds skaperverk, ga meg en ny dimensjon. Livet fikk en dybde, høyde og bredde som var ny.

– Du har beskrevet deg selv som en babykristen. Hvilke behov har en babykristen?

– Man trenger åndelig foreldreskap. Det er helt avgjørende. Å leve på en 25 minutters preken en gang i uken blir for lite. En baby trenger dessuten varme og omsorg, og noen som speiler det åndelige livet for en. De trenger noen som «oversetter», og som kan fortelle hvordan det kristne livet foregår. Kort og godt, så trenger de kunnskap. De må bli plukket opp og holdt i hånda. Selv gikk jeg på bibelskolen «40 dager» i Frikirken. Der fikk jeg «flaske» i ett år.

Stammespråk

– Du hevder at vi kristne har et stammespråk. Kan du utdype det?

– Med det mener jeg at kristne har en gjensidig forståelse av hva som er deres felles forståelse av livet, verden og mennesker. Dere bare vet at dere vet, og vet hva dere vet. Men dere glemmer at nye kristne ikke har peiling.

Vestly synes generelt at kristne bør bli flinkere til å forklare kristen tro med vanlige ord. Selv kjøpte hun en bok som skulle gi svar på de mest grunnleggende tingene, men oppdaget at selv ikke den var grunnleggende nok.

– Du kan jo prøve å gi et resymé av grunnskolen i en bok. Men det fungerer ikke for en førsteklassing.

Alphakurset opplevdes også litt for krevende å forstå.

– Det greier jo å kommunisere visse tema, men som ny kristen trenger du noe som er enda mer basis. Det er tross alt marsboere du skal forklare det for, sier hun tørt.

Låse kirkedøren

Hun tror mange kristne har problem med å gjøre rede for sin egen tro.

– De har ikke blitt utfordret til å sette ord på den, for de sier jo sjelden noe. Kanskje er de skremt til taushet. Ikke vet jeg. De har latt seg henvise til egne ghettoer, men de burde jo være kristne «der ute».

Videre tror hun at mange menigheter ville hatt godt av å låse kirkedøren et år, for å bli tvunget til å være kristen i samfunnet, og ha sin gudstjeneste der.

– Jeg tror det kunne vært veldig sunt, sier hun.

Alle gode tiltak

Da Vestly ble kristen, lot hun seg imponere av alle gode tiltak som arrangeres i kristen regi.

– Det er jo helt fantastisk, bare så synd jeg aldri hadde hørt om det. Jeg snakket med en om det, og fikk til svar at «alle jeg kjenner vet om det». Men hvis «alle jeg kjenner» er kristne, forblir det en hemmelighet for de som ikke er kristne. Jeg tror ikke kristne skjønner hvor usynlige de er.

Før hun kom til tro, likte hun ikke de kristne. Hun var fordomsfull og syntes at de kvelte livet. Deres troverdighet var lik null, og de var fryktelig materialistiske.

Positivt sjokkert

– Hva tenker du nå da?

– Jeg er positivt sjokkert. Jeg ser at de forsøker å leve etter noen kristne grunnverdier, og jeg opplever at de har en visdom om rett og galt. De er flinkere til å snakke om livet enn ikke-kristne. Det er i alle fall min erfaring, og de har en grunnleggende forståelse av mennesket. Det tok meg ett år før jeg oppdaget at de ikke oppførte seg som selveste Kristus.

– Etter det jeg forstår har du liten kjennskap til skillelinjene mellom kristne. Er ikke det egentlig like greit?

– Jo, og jeg lever ganske greit med det. Jeg vet for eksempel at der er uenighet om dåp, men jeg bryr meg døyten. Jeg vil heller se på Jesus.

debattant,foredragsholder,fostermor,husmor,religion,helg,inspirasjon,taushet,lill may vestly