Ung smeltedigel

De fleste konfirmerer seg med klassen sin. Noen tar steget på egenhånd.

Lange hvite kapper, bunad og dress, leir og moro, gaver og fest. Det er tid for konfirmasjon. Men langt nær alle tenåringer konfirmerer seg i Den norske kirke. Nesten 38 prosent velger andre trossamfunn eller religioner. Noen av dem velger å konfirmere seg i en frimenighet.

– Jeg ønsket en ekstra piff. Derfor går jeg til konfirmasjonsundervisning her, sier Anne Britt .

Hun kunne valgt å nøye seg med konfirmasjonen i Os kirke, hvor hun bor, og hvor hun skal konfirmere seg sammen med andre fra klassen sin. Men for 15-åringen ble konfirmasjonsundervisningen til Kristkirken en ekstra mulighet. Hun ville lære mer om den kristne troen. Da hun stilte opp på første samling i fjor høst kjente hun ingen.

– Jeg ville ha noe som var mer åndelig. Jeg ville finne ut av hva kristendommen var. Det er jo det konfirmasjonen handler om. Du skal ta ditt eget valg, om du vil følge kristendommen fortsatt eller om du vil forlate den. Jeg ville utforske den ordentlig, sier Anne Britt.

Derfor valgte hun frimenigheten Kristkirken i Bergen i tillegg til konfirmasjonsundervisningen i Den norske kirke.

– Jeg er spesiell

For de tenåringene som er vokst opp i en frimenighet er det ikke uvanlig at de må konfirmere seg i nabomenigheten. Grunnen er helt enkelt at det ikke er noen andre konfirmanter i menigheten de tilhører.

I Jesusfellesskapet er det ingen andre 15 åringer enn Felicia.

– Vi har ikke noe konfirmasjonsopplegg i Jesusfellesskapet. Men det går helt greit å være den eneste konfirmanten i menigheten min. Det betyr jo bare at jeg er spesiell, sier Felicia og ler.

– Jeg er den eneste konfirmanten i Pionerkirken, sier David (14).

De tre tenåringene har fulgt konfirmasjonsundervisningen i Kristkirken det siste året. Kullet på 20 konfirmanter kommer fra 7 forskjellige menigheter. Ulike menigheter betyr vanligvis ulik teologi og trosuttrykk.

Åpne sinn

– Du har konfirmanter fra blant annet Den nordisk katolske kirke, Den norske kirke og fra Jesusfellesskapet. Har det oppstått utfordringer?

– De er jo ikke teologer, svarer Håvard Berger, som er pastor i Kristkirken.

Han forklarer;

– De er unge, og de færreste av dem har en etablert tenkning inn mot spørsmål det finnes ulik tilnærming til. Derfor vektlegger vi grunnleggende kristen teologi som kristne flest er enige i. Og så har vi valgt å ha en åpen holdning, sier Berger.

Han ser på mangfoldet som en mulighet til å la ungdommene få erfare en verdifull sannhet, nemlig at Gud ikke ser hundre forskjellige menigheter, men én.

– Enhet er ikke så vanskelig for ungdom, sier han.

Krig og fred

Det er ikke bare mangfold i teologi som kjennetegner konfirmasjon i frimenigheter, men også mangfold i kultur.

I Norges største frimenighet, Filadelfiakirken Oslo, er det i år 48 tenåringer som har fulgt TenTro, som er Filadelfiakirkens alternativ til konfirmasjonsundervisning. Omtrent halvparten av dem er menighetens egne barn, den andre delen kommer fra andre menigheter. Mens konfirmantene i Den norske kirke stort sett konfirmerer seg med andre fra samme skole, kommer konfirmantene i Filadelfiakirken fra hele Oslo. En av dem bor til og med på asylmottak.

– Noen er vokst opp i gode og trygge familier i Holmenkollen, mens andre kommer fra familier som har opplevd krig. Det kan være utfordrende. Men sånn er Oslo. I en så stor menighet som Filadelfiakirken har vi en bit av hele verden i miljøet, sier Simen Moe, ansvarlig for TenTro-undervisningen. Han forteller at det noen ganger kan være følsomt å snakke om urettferdighet i verden, når de som hører på har så ulike erfaringer.

– Når vi ber sammen er det noen som ber om å lykkes på naturfagprøven, mens andre ber for slektninger på flukt.

Skaper en ny kultur

Ulikhetene er ikke bare en utfordring, de er også en fordel, mener Moe.

– Fordi ulikhetene illustrerer hva vi er som kirke. Vi er ikke en homogen gruppe, vi er mennesker fra alle mulige livssituasjoner.

Han mener det skapes en helt egen dynamikk i gruppen.

– I Den norske kirke fins det allerede en innarbeidet kultur blant konfirmantene fordi de har gått i klasse sammen i mange år. Vi må skape en helt ny kultur. Det gir oss muligheter, sier Moe.

Skifter beite

På noen steder kan det frikirkelige konfirmasjonstilbudet bli så populært at mange konfirmanter velger bort Den norske kirke til fordel for et frikirkelig tilbud. Slik er det i Randesund i Kristiansand.

Randesund menighet i Den norske kirke har i år 71 konfirmanter, mens Randesund Misjonskirke har 76. Begge menighetene rekrutterer fra de to samme ungdomsskolene, Haumyrheia og Holte.

– Jeg synes det er litt dumt at de som er døpt i Den norske kirke ikke fullfører dåpsopplæringen hos oss, sier sokneprest Eivind Martinsen.

Han retter seg:

– Jeg vil kanskje ikke si dumt, men du skjønner sikkert hva jeg mener. Det er jo bra at de konfirmerer seg, og jeg har respekt for deres valg, sier han.

Den norske kirke har en trosopplæringsplan som går fra 0 til 18 år.

– Vi får ikke fullført denne planen når de velger et alternativt opplegg, sier Martinsen.

Han presiserer at de har godt kontakt med Randesund Misjonskirke og er klar over at misjonsmenigheten har et veldig godt tilbud for ungdom.

– Vi ønsker hverandre lykke til. Jeg har ingen vonde følelser, sier soknepresten.

Kirkefremmede

– Halvparten av de 76 konfirmantene i Randesund Misjonskirke er kirkefremmede, sier Kristine Omdal, en av lederne for konfirmasjonsopplegget.

Ifølge lederen har de kommet inn i menigheten via ungdomsmøtene som samler 150 tenåringer hver uke. Omdal vet ikke hvor mange som valgte bort konfirmasjonen i Den norske kirke til fordel for misjonskirken.

– Men vi kjenner ungdommer som ikke hadde tenkt å konfirmere seg i det hele tatt fordi de ikke trodde på Gud. Men så ble de invitert med her, og nå ønsker de å konfirmere seg i en menighet. Vi vet også at mange kirker har gode opplegg, så vi oppmuntrer gjerne ungdommer til å konfirmere seg i sin lokale menighet, sier Omdal.

Hun forteller at det ikke er noen krav om tro for å starte på konfirmasjonsopplegget i misjonsmenigheten, men at de ønsker å gi ungdommene Jesus ved å fortelle om det de selv har opplevd. – Men dette er jo ungdommenes egen beslutning, sier hun.

Tar imot Jesus

Det første halvåret får konfirmantene grunnleggende undervisning om kristen tro. Det neste halvåret kan de anonymt melde inn ønsker om hva de vil lære mer om.

– Ofte vil de vite hva Bibelen sier om selvbilde, alkohol, festing, mobbing, kjærlighet og sex, forteller Omdal.

Selv om ikke alle ungdommene har tatt et eget standpunkt for den kristne troen når de begynner, er det mange som gjør det underveis. Konfirmantene må være med på i alt ti ungdomsmøter. Dessuten reiser de på to leire.

– Her er det flere som har tatt imot Jesus, sier Omdal.

Venner for livet

Tilbake i Kristkirken i Bergen har pastor Håvard Berger gitt noen instrukser til konfirmantene. Det er bare få dager til den store dagen, og de håpefulle står for både illustrert preken, dramapresentasjon og dans.

– Jeg husker at noen kontaktet oss i fjor og lurte hvordan det ville bli å konfirmere seg sammen med en gruppe ungdommer der de ikke kjente noen. Og så ser jeg på dem nå. De ler sammen. De døgner sammen. De er venner. Noen har gjerne fått venner for livet, sier Berger.

Sammen med sin kone og to andre ledere har han fulgt konfirmantene gjennom året.

– Hva tror du det betyr for dem å komme inn i et større kristent miljø?

– Konfirmasjonsåret kommer på et tidspunkt der fellesskap og tilhørighet er ekstra viktig. For mange kan det være svært betydningsfullt å møte andre jevnaldrende som følger Jesus. Tilhørighet til et godt kristent ungdomsmiljø kan som kjent være avgjørende for både menighetsliv og videre vandring med Gud.

Kristkirken: Håvard Berger er pastor, og er en av konfirmasjonslederne i den luthersk-karismatiske menigheten i Bergen.

Misjonskirke: Kristine Omdal er en av lederne for 76 konfirmanter i Randesund Misjonskirke i Kristiansand.

Pinsekirke: I Filadelfiakirken i Oslo har Tentro-leder Simen Moe undervist 48 tenåringer i år.