FARGESPRAKENDE: Under andre ve
...
FARGESPRAKENDE: Under andre verdenskrig ble utgivelsen av Dagen stanset i over tre år. Da avisen igjen kom ut i mai 1945, var forsiden prydet med det norske flagget – 
i farger. Foto: Dagen–arkiv
Den stolte Dagen-arven
Del
Dagen runder 95 år i år. Og dermed begynner for alvor nedtellingen til hundreårsjubileet i 2019. Det blir litt av en milepæl.

Så lenge jeg kan huske har jeg vært fascinert av mediehistorie. Jeg har stort sett lest alle avisbiografier jeg har kommet over. En av favorittene er «Blod, sverte og gledestårer», klassikeren om hvordan Verdens Gang gikk fra å være underdogen i norsk presse til å bli landets største avis.

Dagen, Norges eldste kristne avis, har også en stolt historie. Faktisk en betydelig lengre historie enn VG.

Og foran jubileet i 2019 håper vi å ha klar en større biografi om Dagens første hundre år. Vi tror det kan bli et fascinerende verk.

For det skotter jo ikke på dramatikk.

Det startet med det som nesten må kalles et hemmelig møte i salongen til Den Vestlandske Indremisjonsforbunds bibelskole i C. Sundtsgate 22 i Bergen en februarkveld i 1918. 20 personer møttes for å lufte tanken om å starte et kristelig dagblad.

Et lignende prosjekt hadde strandet tidligere. Men denne gangen lyktes de. Første prøvenummer av Dagen var på gaten året etter.

I de 95 årene som har gått, har det vært både opp- og nedturer. Spesielt de første årene var det mange som spådde en rask død for nykomlingen. Og flere ganger var det på nære nippet.

Men likevel fortsatte Dagen å komme ut. Dag etter dag.

Det var først i okkupasjonsårene at Dagen for alvor fikk problemer med utgivelsene. I starten fortsatte avisen å utkomme daglig, men kun i en firesiders utgave. I januar 1942 opphørte den daglige utgivelsen, men Dagen fortsatte å utkomme som ukeavis.

Men i mai samme år er det fullstendig kroken på døren også for den utgaven. Etter press fra nazistene. Norges nye makthavere hadde - ikke overraskende - liten sans for avisens redaksjonelle linje.

De tre siste krigsårene er Dagens stemme taus. Men i jubeldagene i mai 1945 kommer avisen sterkt tilbake. Førsteutgaven fra 9. mai kommer til og med ut med et norsk flagg i farger på forsiden, i en tid da fargetrykk hørte med til sjeldenhetene.

I etterkrigsårene setter Dagen opplagsrekord. Avisen trykkes på denne tiden daglig i et opplag på tett oppunder 20.000 eksemplarer. Markante og fargerike redaktører som Arthur Berg, Finn Jarle Sæle og Odd Sverre Hove setter sitt preg på avisproduktet frem mot og inn i et nytt årtusen.

I med- og motgang har Dagen kjempet sine kamper. Enten det har dreid seg om avholdssak, EF-EU-kamp, Israel, ekteskapet mellom mann og kvinne eller de kristne verdienes plass i hjem, skole og samfunn.

Ved 95-årsmarkeringen går takken selvfølgelig først og fremst til Gud. I redaksjonen starter vi arbeidsdagene med å legge både Dagen og dagen i Hans nådige hender.

Men takken går også til våre lesere som har stått med oss både i gledesstundene og når det røyner på. Vi er svært takknemlige for den tilliten og det engasjementet som våre abonnenter viser oss.

Og personlig vil jeg også benytte denne anledningen til å takke for alle samtalene med engasjerte abonnenter som kontakter meg. Det er en kontakt jeg setter pris på. Jeg er overbevist om at en av de viktigste tingene jeg som sjefredaktør kan gjøre, er å lytte til meningene og tipsene til de som leser avisen vår.

Dere skal vite at uavhengig av skiftende teologiske og kirkelige konjunkturer, så står Dagen fast på det stolte grunnlaget som ble lagt i 1919. Det er vår kontrakt med leserne.

Les også Dagen-konsernsjef Geir Morten Nilsens kommentar: En troverdig stemme