Illustrasjonsbilde.
Illustrasjonsbilde.
Med denne boken ble landet bygget
Del
Bibelens betydning for formingen av norsk kultur blir viktig under Bibelselskapets 200-årsjubileum. 
Men enda viktigere blir 
det å spørre hva Bibelen kan bety framover.

I dag kan de fleste få en bibel i lommen i løpet av sekunder, nær sagt når og hvor som helst. Med smarttelefon kan den lastes ned gratis på et stort spekter av språk. Så tilgjengelig har Den hellige skrift ikke alltid vært i verden, heller ikke her i landet.

«Da skotten Ebenezer Henderson og landsmannen John Paterson kom til Norge på begynnelsen av 1800-tallet, ble de sjokkert over tomme kirker og mangel på kristentro i landet. Paterson fortalte om bonden som gjerne ville ha en bibel: Selv ikke med ei ku som byttemiddel lot det seg gjøre. På Stavangerkanten nærmest sloss folk om den eneste Bibelen som var å oppdrive i mils omkrets», heter det i framstillingen av Det norske bibelselskaps historie på bibel.no. Det var med hjelp fra England at organisasjonen kom på beina i 1816. British and Foreign Bible Society (BFBS) ble startstedet for en bibelbevegelse som raskt spredte seg over hele verden og som førte til stor entusiasme.

LES: Inviterer til debatt om Bibelen

Formet kultur

Forfatter Dag Kullerud er for tiden i sluttfasen med skrivingen av «Boken som formet vår kultur». Denne boken skriver han anledning 200-årsjubileet til Det norske bibelselskap. Organisasjonens historie er likevel ikke hovedsaken i boken.

– Først og fremst skriver jeg om bruken av Bibelen i Norge gjennom 200 år, blant annet i samfunnet, skolen og kirken. I og med at det handler om bruken av Bibelen, må jeg også skrive om dem som har vært Bibelens forvaltere i Norge og hvordan den er blitt tatt vare på og brukt. Man kan trygt si at den både har vært misbrukt og forkynt til velsignelse, sier Kullerud.

Tidligere har han blant annet skrevet biografier om to av de ruvende skikkelsene i nyere norsk kirkehistorie: Hans Nielsen Hauge og Ole Hallesby. Prosjektet han nå holder på med, spenner enda videre.

– På mange måter er det en fortelling om boken som formet norsk kultur, sier Kullerud, med gjenklang av tittelen på boken.

Han understreker at Bibelen ikke er den eneste boken som har vært kulturformende, men at den har hatt en svært viktig rolle.

– Skulle noen bøker kunne måle seg, måtte det være Salmeboken, sier han.

Da Bibelselskapet ble stiftet var det langt mellom hver bibel. I enkelte strøk av landet eide gjennomsnittlig hver fjerde husstand en bibel. Andre steder kom en fram til at bare rundt tre prosent hadde en bibel. I nesten halvparten av prestegjeldene var skolen og lærerne helt uten bibler, ifølge bibel.no.

Nasjonsbygging

Oppvåkningen for Bibelens betydning i det kristne troslivet var ikke den eneste drivkraften som lå til grunn for at Det norske bibelselskap ble stiftet 26. mai 1816 i Oslo domkirke. Naturlig nok var biskopene til stede, men det var også store deler av Stortinget og andre norske myndighetspersoner.

– Bibelen ble ansett for å være viktig i nasjonsbyggingen, sier generalsekretær Ingeborg Mongstad-Kvammen i Det norske bibelselskap.

Hun påpeker at den svenske kronprinsen, som var Norges kronprins etter at vi gikk fra union med Danmark til personalunion med Sverige i 1814, ga en stor pengegave for å få realisert et norsk bibelselskap. Både Sverige og Danmark hadde fått egne bibelselskap i løpet av de to foregående årene.

– Det var en av mange viktige institusjoner som ble etablert i Norge på denne tiden. Universitetet i Oslo kom i 1811, Grunnloven i 1814 og Norges Bank i 1816, sier Monstad-Kvammen.

Men eget norsk bibelselskap til tross: Nordmenn måtte lese Bibelen på dansk helt til 1904. Først da kom det en hel norsk bibeloversettelse.

Dyp fattigdom

Vanskene med å lese Bibelen hadde ikke bare med språk å gjøre. Bibelen var dyr og vanskelig å få tak i. Vanlige arbeidere på egen kost i byene tjente rundt 30 skilling om dagen rundt 1850, og et nytestamente kostet 36 skilling. Tjenestejenter på landsbygda måtte ut med en månedslønn for å kjøpe seg en bibel, tjenestekarer måtte ut med en halv. Etter hvert gikk lønningene opp og prisene på bibler og nytestamenter ned. Ved feiringen av Bibelselskapets 50-årsjubileum hevdet pastor Julius Bruun følgende: «Guds ord er nå så billig at det bare er tomme påskudd for enhver som lever under våre vilkår å si at han ikke ser noen utvei til å skaffe seg det».

Men mange steder var fattigdommen fortsatt så dyp at det kunne være vanskelig å skaffe seg noe mer enn akkurat det man trengte for å overleve. Bibelsprederen Lars Uhren på Giske fortalte følgende: «Folk som kjenner nød, fattigdom og slit bare av navn, kan ikke danne seg noen idé om hvordan fattigfolk klarer å eksistere. Den middagen de spiste mens jeg var der, besto av en tykk suppe laget av mel fra det grønne og frosne kornet som mannen hadde berget to tønner av. Ved siden av hadde de litt gjøksyre. Med denne kosten skulle de mette to barn».

Tilbake til folket

Leseferdighetene var også høyst varierende. Nettopp leseopplæringen var en av arenaene der Bibelen kom til å spille en svært stor rolle.

– Vi har hatt en statskirke. Hele skolesystemet og samfunnssystemet har vært gjennomsyret av kristen tenkning og Bibelen. Til langt opp på 1800-tallet måtte man pugge katekismen. Den enhetlige kristne kulturen vart til et godt stykke inn på 1900-tallet. Den sitter for så vidt i jordsmonnet, i alt fra gamle bygninger til språket vårt, påpeker Kullerud, og viser til faste ord og uttrykk som fortsatt er i bruk og kommer fra Bibelen.

Ingeborg Mongstad-Kvammen påpeker at den kristne tro for 200 år siden var en fellesnevner for hele samfunnet.

– Den var ikke bare majoritetstroen, men selve troen på en helt annen måte enn den er nå. Du hadde en situasjon der folk var avhengige av prester og lærere for å tolke troen, for man hadde ikke sin egen bibel. Da man fikk økt bibeldistribusjonen og trykkingen til et nivå som gjorde at folk fikk mulighet til å skaffe seg en bibel, ga du på en helt annen måte troen og forvaltningen av den tilbake til folket, sier Mongstad-Kvammen.

Hun mener det store lavkirkelige landskapet som vokste fram, er utslag av dette.

– Man gjorde på en måte det samme som Luther gjorde 300 år tidligere - ga Bibelen tilbake til folket, og det førte til en helt annen type kirkelig utvikling, nesten en reformasjon. En av sidene ved dette er den fantastiske kulturarven vi har i de kristne organisasjonene og lekmannsbevegelsene, sier generalsekretæren.