Illustrasjonsfoto: Fotolia.com
Illustrasjonsfoto: Fotolia.com
Vennskap som forplikter
Del
Mange har opplevd Guds omsorg, nærhet og frelse som det mest fullkomne uttrykk for vennskap.

Det er både naturlig og nødvendig å tenke litt over sitt eget forhold til venner. Er jeg flink nok til å pleie vennskapet med andre? Kanskje burde jeg selv oftere ta et initiativ, og ikke bare forvente noe av andre? Noen venter på å høre fra oss. Det kan være altfor lenge siden sist. Et brev eller en telefon kan være hyggelig å få. Mange gruer seg for lange høytider og ferietider i ensomhet.

Pascal har sagt, «En sann venn taler vel om oss og forsvarer oss når vi ikke er tilstede». Bibelen taler også om betydningen av vennskap. «En venn viser alltid kjærlighet, og en frende er født til å hjelpe i nød.» Ordspr. 17,17.

Job minnes og ønsker seg tilbake til det som var før: «Å, om jeg hadde det som før, den gang Gud vernet om meg, da hans lampe lyste over mitt hode, og jeg gikk gjennom mørket i hans lys, slik jeg hadde det i ungdommens dager, da Guds vennskap hvilte over mitt telt, da Den Allmektige ennå var med meg.» Kap. 29.

Mange har opplevd Guds omsorg, nærhet og frelse som det mest fullkomne uttrykk for vennskap. Guds løfter og trofasthet slår aldri feil. I Johannes 15 taler Jesus om vennskapet til sine og den forpliktende kjærlighet som er knyttet til dette. «Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner.»

-----

Trykk her for å lese flere andakter :-)