Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Tallerken
Del
«Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres.»

Jeg skulle gi elevene på bibelskolen et kort overblikk over bergprekenen i Matteus 5–7. Da fikk jeg tanken om å hente en dyp tallerken. Jeg holdt den opp–ned foran klassen. Så spurte jeg hvor mye suppe det gikk an å få opp i den.

Deretter gikk jeg gjennom mange av hovedpoengene i bergprekenen. Mens jeg holdt tallerkenen opp ned, sa jeg: «Jeg vil være rik i meg selv, jeg vil bygge på min egen rettferdighet.» Så snudde jeg tallerkenen den rette veien, og sa det som står i Matteus 5:3: «Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres.»

Jeg fortsatte gjennom flere punkter, og sa det motsatte, omtrent slik: Jeg vil bare oppleve glede. Jeg vil ikke vente. Jeg lager bråk for å få det som jeg vil. Jeg vil være populær. Jeg vil ha nåde uten Guds bud. Jeg vil se hvor mye jeg kan komme unna med.

For hver gang snudde jeg suppetallerken opp–ned, før jeg snudde den tilbake, og siterte ting som: «Salige er de som sørger, for de skal trøstes.» og «Salige er de tålsomme, for de skal arve jorden» og «Dere har hørt det er sagt…, men jeg sier dere…»

Bergprekenen er så sterk og dyp at dette bare blir en liten illustrasjon. Men jeg synes den sier noe. «Venn dere til å leve i Guds rike», har jeg sagt til elevene siste ukene.