Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Styrken i Guds bud
Del
Evangeliet er at Kristus oppfylte alle de strenge kravene.

«Hold derfor alle de budene jeg gir deg i dag, slik at dere kan bli sterke og kan komme og innta det landet dere er på vei til og skal legge under dere» (5 Mos 11,8).

Vi snakker ofte om å styrke arbeidsmoralen. Ingen samfunn er tjent med dårlig moral. Samtidig sliter mange med koblingen religion og moralske krav. I det øyeblikk moralen får en religiøs dimensjon blir mange skeptiske. Men har ikke moral noe med religion å gjøre?

De fire første budene i vår kristne arv omhandler religionsutøvelse: Du skal ikke ha andre guder enn meg, du skal ikke misbruke din Guds navn eller lage deg noe gudebilde for å dyrke dette. Du skal holde hviledagen hellig. De seks siste budene setter grenser for mellommenneskelig oppførsel som det å stjele, lyve, myrde og begjære.

Mennesker som tar disse grensene på alvor blir gode samfunnsborgere. De finner personlig styrke og beskytter seg selv mot det onde. Samtidig avslører budene hva synd er og lar oss bli kjent med egen svakhet. Men god moral kan ikke frelse. Frelsen er knyttet til evangeliet, ikke til budene.

Evangeliet er at Kristus oppfylte alle de strenge kravene. Hans fullkomne liv og stedfortredende død bringer styrken tilbake i en fallen menneskeslekt. Budet om å hedre mor og far innbærer dessuten et løfte om å få leve lenge i landet.