Illustrasjonsfoto: Fotolia
Illustrasjonsfoto: Fotolia
Stort lys
Del
Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys. Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram. (Jes 9:2)

Det er noe selvsagt med disse to linjene. Lyset kunne ikke komme fra dem som trengte det. De ­vandret jo i mørket og i dødsskyggens land. Og her er det snakk om et stort lys.

Kan hende noen gruer seg til høstmørket. Ingenting er så lyst som en norsk sommernatt, kontrasten er stor. Vi føler oss som undulater som får et teppe lagt over buret på ubestemt tid.

Men vi er da flinke til å tenne stearinlys, og gjøre det hyggelig. Vintermørket er ikke verst. Kanskje heller om lyset slukner på innsiden. Det er dem ordet gjelder.

Videre i teksten kommer noen kjente ord om et barn som skal fødes. Neida, jeg begynner ikke julestria allerede nå. Ordene gjelder året rundt. Og det er den voksne Jesus som beskrives mest: «Hans navn skal være: Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste.» (vers 6)

Vi lever i en tid der vi ofte skal være våre egne rådgivere, bli «større enn livet», være våre egne fedre, og finne vår egen fred. Tankegangen sniker seg inn også blant dem som tror.

Teksten taler om tillit, ikke til vårt eget lys, men til Ham. Vi kan bli kjent med hva det betyr for vårt høstmørke.