Illustrasjonsfoto: Fotolia.com
Illustrasjonsfoto: Fotolia.com
Skjul ikke noe!
Del
«Salig er den som får sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult!» (Salme 32,1).

Det utgjør en stor forskjell om Gud skjuler våre synder eller om vi gjør det selv. En av de største påkjenningene et menneske kan oppleve er å tildekke egen synd. David beskriver det slik: «mine knokler tæret bort ... jeg stønnet hele dagen ... Min livskraft svant som i sommerens hete» (v 3-4).

For at Gud skal kunne skjule våre synder må vi bekjenne dem. Vi lever i en samtid hvor mennesker er nedtynget av ubekjent synd. Definisjonen av synd er blitt så uklar at de fleste ikke makter å innse at de har noe å gjøre opp med Gud og sine medmennesker. Dette livet er hva vi har, så la oss leve det uten for mange tyngende problemstillinger. Ingen har jo vendt tilbake fra de døde. Ikke det?

Jesus stod opp fra de døde, og det skal vi alle en dag. Det kommer et oppgjør hvor menneskers lovbrudd blir det sentrale tema, slik det gjør i enhver rettssak. Loven som vil bli anvendt er ikke vedtatt på Stortinget eller i De forente nasjoners generalforsamling. Det er Guds egen, evige lov som gjelder. Det spesielle med denne rettssaken er at det allerede er utstedt et amnesti for den som på forhånd har bekjent sine lovbrudd og satt sin lit til dommerens stedfortredende død. En skyldfri sjel har ingenting å frykte i dommen.

----

Trykk her for å lese flere andakter :-)