Sikkert som døden
«Og jeg så, og se! – en gulblek hest. Rytterens navn var Døden, og dødsriket fulgte med ham.» (Åp. 6,8)
Vi står der alle rundt den åpne graven. Kirketjeneren har akkurat senket kisten og presten har sagt sine siste ord for dagen. Dødens makt er nok en gang demonstrert for oss alle. Den er endelig, det er ingen vei tilbake til det vi engang hadde sammen. Vi som står der skal leve videre og søke trøst i minnene livet gav.
Gud har definert liv som en relasjon. Evig liv er «å kjenne Gud», sier apostelen Johannes.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Bibelen, historien og naturen vitner alle om det samme: Ingenting eksisterer alene, alle arter står i relasjoner til andre i en livssyklus. Derfor kan døden også forklares som adskillelse, opphør av en relasjon.
Men døden står heller ikke for seg selv, den står i en relasjon til livet. Ja, den er en del av livet, livets avslutning som fører adskillelsen med seg. Og det er adskillelsen som smerter, opphør av det livet som var virksomt mellom oss.
Utsagnet; «Sikkert som banken», gjør ikke lenger inntrykk på så mange fordi vi er klar over at bankene kan gå konkurs i morgen. Det vi alle vet med full sikkerhet, troende så vel som ateister, er at vi skal dø en gang. For døden er kompromissløs, den avkrever alles oppmerksomhet fordi det bare er spørsmål om tid før vi dødelige er døde.
La oss derfor leve uten bremsene på og være forberedt, for den dagen kommer helt sikkert!
Mer debatt: Her er de siste 100 publiserte meningsinnleggene i Dagen
