Illustrasjonsfoto: Fotolia.com
Illustrasjonsfoto: Fotolia.com
Lurte seg selv
Del
Han lurte seg selv. Måtte ikke du gjøre det.

Forfatteren Johan Bojer er nok aller mest kjent for romanen «Den siste viking» som kom i 1921. I denne sammenhengen vil jeg trekke fram en mindre kjent bok fra hans tidligere forfatterskap, «Troens makt», fra 1903.

Om denne skriver «Norges litteraturhistorie» blant annet: – Her settes to menn opp mot hverandre og hjem ødelegges under striden. Grunntemaet er personlighetens forfall under bestrebelsene på å bevare masken. Romanens tittel kunne like gjerne vært «Løgnens makt». Den ene hovedpersonen; Knut Norby, slenger i en trett stund ut en «liten» løgn som han så «for skams skyld» må forsvare. Både han og hans motstander, Henrik Wangen, konstruerer sine argumenter i idealistisk, egoistisk selvbedrag og fortrenger sannheten fra sin bevissthet; slik er «troens makt». Når bare fasaden mot verden er reddet, kan løgneren Norby takke sin gud, beveget og inderlig.

Slik slutter boka: «… da ­Norbyen endelig var i seng, foldet han hendene og leste et par salmevers. Han følte seg liksom Vårherre så nær… – Men en ting kan jeg ikke forstå, tenkte han om litt, og det er at folk som Wangen kan stå med rolig ansikt og lyge for retten. Gud hjelpe de mennesker, som ikke har mer samvittighet.»

Sin egen heslige synd hadde han fortrengt.

Han lurte seg selv. Måtte ikke du gjøre det.