Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Kritisk solidaritet
Del
Gode venner våger å formane. Yte motstand mot noe en har gjort eller er i ferd med å gjøre.

Gode venner viser solidaritet, leste jeg nylig i en bok. De er solidariske med hverandre i tunge tider. De vender seg ikke bort, men rekker hverandre hendene til tegn på fortsatt vennskap.

Men en god venn kan og bør ikke bare jatte med – hvis vi gjør noe som ikke kan forsvares. Det leste vi i går, i andakten om Natan og David. Natan var Davids venn. Men nå bare måtte han si ifra. Og det gjorde han på Guds vegne. Han kjente Guds bud, og Gud brukte ham til å gi David en utfordrende lekse.

Uttrykket i boken jeg refererte til, var ordrett: «Gode venner viser kritisk solidaritet.» Nettopp. Det var dette David opplevde. Vennskapet kom til uttrykk i Natans ønske om at David ikke må spore av fra Guds vei.

Gode venner våger å formane. Yte motstand mot noe en har gjort eller er i ferd med å gjøre. Dette kan også gjelde gode råd som krever endring av livsstil, for eksempel på områder som har med menneskelige relasjoner å gjøre.

Frustrerende? Ja. Men godt – i det lange løp. Da jeg skrev dette, utfordret jeg meg selv: Hva med å framelske en slik åpenhet fra nære venner? Jeg blir 70 i det nye året. Men kritisk solidaritet trenger jeg!

Og forstand nok til å takke for denne typen solidaritet.