KRITIKK: – I studietiden ble j
...
KRITIKK: – I studietiden ble jeg fanget inn en av trend blant kristen ungdom: Å kritisere folk for juleribbe og fråtsing og kostbart gavekjøp. Det sluttet jeg med, skriver Egil Sjaastad. Foto: Adobe Stock Photo
Juleforkynnelse for naboene
Del
I år håper jeg at julepredikantene vil lære av den sangen: Kom til saken, både for deres skyld som bekjenner troen og for naboenes skyld.

«… gode naboer og sådant mere»

De aller fleste av oss har gode naboer. Ikke det at vi er enige med dem i alt. Det vet både de og vi. Derfor holder vi oftest kontroversielle spørsmål utenfor når vi prates sammen i trappeoppgangen eller ved garasjen. Men vi har mange gode idealer felles. De kan tematiseres uten problemer.

Da Luther skulle forklare Fadervårets «Gi oss i dag vårt daglige brød», inkluderte han godt naboskap. For ham var «daglig brød» tydeligvis et uttrykk for hverdags-velsignelser generelt: «… gode naboer og sådant mere», skrev han. Å få et smil eller en oppmuntrende tommelen opp fra en nabo, er smakfullt «daglig brød»! Det er som smurning i lokalsamfunnets maskineri.

Nå før jul har jeg flere ganger småpratet med naboer omkring temaet julefeiring . Og vi har nikket til hverandre. For her er «verdier» vi er enige om: Julen som familiehøytid. Juletre og frodig julemat. Gaver til barnebarn. Julemusikk. Varme og gode TV-program. Adventsstjerner og talglys som lyser opp i mørketiden. «Myttji lys å myttji varme.»

Kritikk fra prekestolen?

I studietiden ble jeg fanget inn en av trend blant kristen ungdom: Å kritisere folk for juleribbe og fråtsing og kostbart gavekjøp. Det sluttet jeg med. En av grunnene var at en kjent taler advarte oss predikantspirer. Han uttrykte seg omtrent slik: «La ikke juleprekenen bestå av kritikk. Nei, vær glad for at folk satser litt ekstra på festligheter og god mat og gaver nå midt i mørketiden! Vi trenger det. I noen parenteser kan vi tvert imot gjerne kreditere alle som gjør noe ekstra for familie, naboer og venner.

Men kom så ti l saken!»

Kom til saken!

Den radikale kritikken av folks julefeiring lyder vel sjelden fra dagens julepredikanter. Men kommer vi til saken? Nøyer vi oss med en stemningsfull betoning av det vi er enige med naboene våre om – bare med noen religiøse overtoner? Kommer vi lenger enn til myke formaninger som de forventer å høre – om «myttji lys å myttji varme»? Kanskje konkretisert ved flyktninger eller andre marginaliserte som trenger oss?

Jo da. Mye kan sies om Gud som modell for oss hva angår godhet mot dem som faller utenfor eller sliter med livet. Men slutter det der?

De store kjensgjerningene

Vi burde vel si noe mer enn det som bekrefter gjennomsnittsmoralen? Noe om de store kjensgjerningene som juletekstene løfter fram:

At det lille barnet er « løftesønnen» . I og ved ham har Gud oppfylt profetiene. Barnet i krybben er klimaks og endepunkt for det som begynte i Det gamle testamente.

At han er « jomfrusønnen» . Messias skulle være både sann Gud og sant menneske, derfor måtte han bli jomfru Marias sønn.

At han kom som den syndfrie inn i en verden av syndere – slik at Guds frelsesplan kunne virkeliggjøres.

At hans tjeneste for oss er mer enn en modell for godhet. Vi er absolutt avhengig av den!

At han har åpnet døren til omvendelse for alle som – tross sin prisverdige menneskelige godhet – er utenfor.

Da blir det ikke bare julemoral, men juleevangelium.

Å skjære igjennom

Hva slags forkynnelse ønsker jeg for meg selv og naboene mine nå i julen? At vi fortsatt kan ha «myttji lys å myttji varme» som et felles ideal? Ja. Men jeg håper egentlig at en eller annen julepredikant skjærer igjennom stemningen og kommer til saken: Hvem barnet i krybba er, og hvorfor han kom .

En av mine favoritt-julesanger er «O helga natt». Den synges ofte av dyktige solister. Noen av naboene mine lytter til den. Hver jul. I år håper jeg at julepredikantene vil lære av den sangen: Kom til saken, både for deres skyld som bekjenner troen og for naboenes skyld!

«O helga natt, o helga stund för världen, 
då gudamänskan till jorden steg ned! 
För att försona världens brott och synder, 
för oss han dödens smärta led. 
Och hoppets stråle går igenom världen, 
och ljuset skimrar över land och hav.»

«O helga natt, o helga stund för världen, 
då gudamänskan till jorden steg ned! 
För att försona världens brott och synder, 
för oss han dödens smärta led. 
Och hoppets stråle går igenom världen, 
och ljuset skimrar över land och hav.»

paywall