Illustrasjonsfoto: Fotolia.com
Illustrasjonsfoto: Fotolia.com
Jeg forsaker djevelen
Del
«Er verdens fyrste vred og vil oss støte ned, han ingenting formår fordi alt dømt han går. Et gudsord kan ham binde».

Med jevne mellomrom dukker interessen for det okkulte opp også i vår kultur. Kanskje er den større enn vi aner. Folk lar seg tiltrekke av det overnaturlige, av «åndenes makt», av spiritisme, spåkvinner og astrologi.

De fleste smiler overbærende, men føyer likevel til: «Det er mer mellom himmel og jord enn …»

Som kristne er vi her i et dilemma. I likhet med dem som er opptatt med det okkulte­, regner vi for alvor med en usynlig verden. Djevelen og «ondskapens­ åndehær i himmel­rommet» er en grufull realitet (Ef 6:12).

Han er sjelefienden som mønstrer­ sin hær og prøver ved bakholds­angrep å få oss bort fra troen. Han gjør også alt han kan for å ødelegge for Guds gode ­skaperordninger i samfunnet. Han bryter ned forholdet mellom ektefeller og kompliserer forhold­et mellom generasjonene.

Vi skal verken pirre folks interesse for djevelen eller fornekte hans eksistens. Vårt svar er å ta bibeltekstene om ham på alvor. Det innebærer å forsake ham, altså «si nei til» ham og alt det som er hans mål i denne verden.

Vi skal bevisst vende ham ryggen og rette vår tro og tillit til den ­treenige Gud. Og vi kan synge med jubel: «Er verdens fyrste vred og vil oss støte ned, han ingenting formår fordi alt dømt han går. Et gudsord kan ham binde.»

----

Trykk her for å lese flere andakter :-)