KASTER SEG UT: – Barna kaster
...
KASTER SEG UT: – Barna kaster seg ut og regner med å bli tatt imot. Sånn ønsker Gud at vi skal være med Han, skriver Torbjørg Oline Nyli. Foto: Fotolia
Hvis barna er de største i Guds rike
Del
Gud ønsker at vi alle skal få være barn i Hans rike.

Ja, for han sa det. Og det er fint å lese ved spesielle anledninger, som barnevelsignelse eller dåp. Det kan være fine vers å henge på veggen på søndagsskolerommet.

Men er det alt? Mente Jesus det virkelig? Var det bare en festtale, eller var det en dyp sannhet, de fleste av oss voksne ikke liker å innse?

De aller fleste tar et valg for Jesus og i forhold til tro generelt, før de er fylt 19 år. Livsviktige beslutninger tas på barnemøter, ungdomsleirer, i konfirmasjonstiden og annet barne- og ungdomsarbeid. Livsviktige beslutninger. Basert på det de har fått høre, det de har sett og erfart.

Da er det ironisk at vi i så mange menigheter lar barna få være på gudstjenesten litt i begynnelsen, før de går til sine egne samlinger. Ære være trofaste, dedikerte, kreative søndagsskolelærere landet over! (Som oftest småbarnsforeldre.)

De er kanskje våre fremste forkynnere, sett med Guds rike øyne. Deres input kan bli sittende i barnehjerter, livet ut. Men det er som oftest vi voksne som sitter igjen i den fineste salen, med den beste lyden og den best betalte forkynneren. For å få mer påfyll til troen. Det må til!

Men hvis Jesus virkelig mente at barna er det største i Guds rike, ja, at de er våre forbilder; skulle det kanskje vært motsatt?

At vi fikk lov å være litt med dem i begynnelsen, før vi må forlate hovedsalen. Der fikk barna det best planlagte møtet, med de fleste ressursene i sving. Der var lovsangen, forbønnen, forkynnelsen av den aller beste kvalitet vi fikk til.

Der var det trossamtaler, smågrupper, bønn for smått og stort, mulighet for respons og frelsesinnbydelse. Alle mann var på dekk, for å tjene barna og investere i barnas trosliv. Fordi, som alle stadig minner meg på; småbarnstiden går så fort! De er plutselig konfirmanter!

Og fra da av flyr tiden før de flytter ut. Så vi må gripe den dyrebare tiden vi har, med begge hender, og sørge for at de får et sant bilde av Gud, åpenbaring på hva Jesus har gjort for dem, og erfaringer av den Hellige Ånd!

Vi har lett for å smile litt av barnas underfundige betraktninger rundt Gud, himmel, Jesus, og Sakkeus. Vi slipper kanskje barna til, med en sang eller to, de får delta på sitt vis, til glede for stolte foreldre.

Men Jesus sa at vi skulle studere barna og ha dem som forbilder, for slik de er – må vi være, for å komme inn i Guds rike! Da skulle vi lyttet med åpne hjerter til hva Gud gjør i dem, til hva de ser, ofte klarere enn vi selv gjør. Deres stemme skulle vært verdsatt, gjort tydelig og vært retningsgivende!

Jada, jeg vet; noen er i tiss, bæsj, promp-stadiet og det skal være lite retningsgivende for menighetsbygging. Men innimellom kommer det gull. Hvis vi hører etter, med respekt, med ønske om å forstå og ydmykhet til å lære av dem.

Jesus sa altså; bli som barn igjen, han sa at barna er de største i Guds rike. Likevel blir vi fort voksne og tar ofte vår egen voksenhet veldig på alvor, mens vi glemmer barnet i oss.

Mange går rundt med sår som kom i barndommen, og det er ikke før de kommer i kontakt med barnet i seg igjen, at helbredelse kan skje.

Andre trenger å komme tilbake til barnets enkelthet. Barna er ofte befriende klar over egne begrensninger og lærer gjerne av noen andre.

De har en barnlig tillit; de kaster seg ut og regner med å bli tatt imot. Sånn ønsker Gud at vi skal være med Han.

Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!» (Rom. 8.15)

Gud ønsker at vi alle skal få være barn i Hans rike. Da er det på tide å se ned, til de litt lavere. Barna, som er bærere av Guds rike. Måtte vi leite og finne sannhetene Gud har vist dem og som han ønsker å vise oss. Slik at vi alle kan bli som barn igjen.

I det samme kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvem er den største i himmelriket?» Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem og sa: Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.

Matt 18.1

Her finner du flere andakter