Illustrasjonsfoto: Rohit Chhiber/CC/Flickr

Hjertereligionen

De handlingene som springer fram fra hjertets skjulte holdninger er særlig interessante for Gud.

«Mine kjære, dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, kan vi være frimodige overfor Gud.» (1 Joh 3,21)

Hjertet er det sentrale organet i vårt blodomløp, og et billedlig utrykk for det indre, skjulte mennesket. Fra det utgår selve livet, sier Ordspråkenes forfatter.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

De handlingene som springer fram fra hjertets skjulte holdninger er særlig interessante for Gud.

Det vi gjør for å tilfredsstille andres forventninger, eller adferd vi utøver for å oppnå sosial status eller aksept, forteller sjelden hvem vi egentlig er. Når ingen ser oss, eller når vi er trygge på at vi er elsket og blir tatt imot, da avslører vi heller sannheten om oss selv.

Vårt eget hjerte kan både være en hard, urettferdig dommer og en svikefull veileder. Mange sliter med selvfordømmende tanker og følelser. Vårt eget hjerte kan både forføre og fordømme.

Uten Åndens hjelp og Ordets lys vil vi garantert gå oss vill på våre egne veier. Noen mennesker blir aldri fornøyd med seg selv og de tenker gjerne at det er ikke Gud heller. Da er det vanskelig å være frimodig i bønn!

David ble kalt «en mann etter Guds hjerte». Selv om han ytre sett ble funnet skyldig både i hor og mord, skjulte han ingenting for Gud. Han ba: «Gud, skap i meg et rent hjerte, forny en stadig ånd inneni meg.»

Davids oppriktighet og ydmykhet reddet ham ut av den største krisen i hans liv. Konsekvensene var uunngåelige, men han reddet sin sjel. Og den er – som vi alle vet – mer verd enn hele verden.

Les de 100 siste andaktene her

Les også
Glemselens hav
Les også
Ingen fordømmelse
Les også
En virkelig god nabo
Les også
Å skape nysgjerrighet
Les også
Ransak meg, Herre