Gudsfrykt kan læres
«Kom hit, barn, hør på meg! Jeg vil lære dere frykt for HERREN.» (Salme 34,12)
Gud ser etter en sammensatt respons fra de mennesker han åpenbarer seg for: Tro, lydighet, kjærlighet, ærefrykt, takknemlighet og trofasthet er blant de sentrale dydene som Ånden søker å utvikle i vårt gudsliv. Selv om troen i utgangspunktet er en gave, vil den utvikles og vokse gjennom praktisk lydighet.
Å frykte og elske Gud er en læringsprosess. Takknemligheten er selve grunntonen som uttrykker seg mens vi lovpriser og ber. Trofastheten utvikler seg idet vi gir oss hen i tjenesten for vår Gud – gjennom mange prøvelser. Det kan virke som gudsfrykten mister fotfeste i et samfunn som primært fokuserer på menneskers behov og rettigheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men gudsfrykten er selve rammeverket for all gudstro. Noah ble menneskeslektens redningsmann. «I gudsfrykt bygde han en ark og reddet sin familie.» (Heb 11,7) Han var den eneste som fant nåde hos Gud – i sin samtid. Noahs tro og gudsfrykt ble en dom over den daværende verden, samtidig som han ble arving til den rettferdighet som troen gir.
Det er ikke rart at David ville lære sine samtidige å frykte Gud. På samme måte som Noah oppnådde han å vinne Guds velvilje. For ingen av dem var perfekte, de hadde problemer både med sex og alkohol. Likevel berget de seg ved sin gudsfrykt da de falt. Uten at vi lærer å frykte Gud som dem, vil heller ikke troen finne noen ramme.
