Et rolig og fredfullt sinn

Den dagen kommer til hver og en av oss. Hvor uro og angst vil dominere hjertet og tanken og truer med å rive grunnen bort fra våre føtter. Slik var det også en tid for Jesu disipler.

Her har du Jesus. Han taler disse ordene til sine venner etter det siste, følelsesladete påskemåltidet. Han hadde vært med dem i tre år. De er alle unge. I sin beste alder. Og Han taler til dem om vonde tider som kommer, men som til slutt skulle føre til noe godt. Men det er det vanskelig å forstå nå. Jesus hadde for noen år siden kalt dem ut på en slik måte at det var umulig å si nei. De hadde forlatt alt og fulgt ham. Og hvilken tid det hadde vært med en mann som de aldri hadde møtt maken til verken i ord, i kraft eller kjærlighet! Og nå skulle han dra fra dem. Han skulle dø. Mens de skulle leve.

Han hadde sagt det før. Men nå var alvoret gått opp for dem på en måte som ikke var helt til å tro. Det hadde allerede vært svik i disippelflokken. Det skulle komme flere. Judas var gått sin vei. Peter hadde forsøkt å redde situasjonen og sette mot i Jesus med å si at han ville gi sitt liv for Jesus. Det han fikk høre av sin Mester, tok motet fra ham. De var i et stille sjokk. De var begynt å kjenne at grunnen rant vekk under deres føtter. Og kanskje var det også en del av dem som var bent frem skuffet. Var de lurt? Noen tvilte på Jesus. Andre tvilte mest på seg selv. Dit jeg går kan du ikke følge meg nå…senere skal du følge meg...

Jesus sier til dem i denne situasjonen at hjertet ikke må bli grepet av angst. Kan hjertet være rolig og freden fortsatt være i tanken, under slike omstendigheter? Han visste selv hva som kom. Getsemane og Golgata. Og så oppstandelsen og himmelfarten. Jesus er mest opptatt av å trøste sine disipler. Hvilken kjærlighet Han viste sine disipler like til det siste! Han er fortsatt den samme.

Jeg forstår dette: Jesus ser oss. Han kan og vil møte oss akkurat der vi er i livet. Han kjenner alle våre hjertes tankers naturlige tilbøyeligheter. Han vet om all uro, smerte og angst som tilriver seg plass. Og han vet om hva vi trenger aller mest her i livet: Et rolig hjerte og et fredfullt sinn. Og Han sier Han kan gi oss det. Ikke en stoisk ro. Men Guds egen fred. Er det ikke et slikt rolig hjerte vi behøver? Men er det mulig å få? Ja, sier Jesus.

Tro på Gud. Det er det første. Du kjenner sikkert mennesker som religionen betyr svært mye for. De har et større perspektiv. Jesu disipler hadde vel denne troen? Trodde de ikke på Israels Gud, på Abrahams, Isaks og Jakobs Gud? Er det ikke denne troen som gir folk verdier bygget på noe utover dem selv? Har du et liv uten troen på Gud er du til slutt overgitt til deg selv. I krisetider mangler du et fast holdepunkt. Tro på Gud! Det er ikke urimelig. Må ikke dette fantastiske univers vi lever i ha et opphav i en som er større? Noen har sagt: For i tro skjønner vi at verden er blitt skapt ved Guds ord. Du trenger en himmel over ditt liv for at hjertet kan bli rolig og tankene ha fred. Tro på Gud!

Men det er ikke nok. Jesus sier noe mer. Han sier: og tro på meg. Tror du på Jesus Kristus? Disiplene hadde også gjort det. Likevel sier en av dem på vegne av dem alle: Vis oss Faderen, Jesus, og det er nok for oss. Svaret Jesus gir er ufattelig: Kjenner du meg ikke Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Faderen. Vil du at ha et rolig hjerte og en fred som overgår all forstand midt i de største kriser må du ha tillit til Jesus Kristus. Han er sann Gud, likesom Faderen og Ånden. Gud er ikke langt borte fra deg. Han har kommet nær til oss. Han har vist oss hvem Han er i Jesus Kristus. Du møter Ham klart og tydelig i Det nye Testamentet. Søk Ham.

Vår tidsregning er før Ham og etter Ham. Han døde, men oppstod. Han kan tilgi. Han kan rense samvittigheten din. Tro på Ham. Peter fikk det han behøvde. Nåde. Og livshjelp. Det vil Jesus deg også. Jesus døde for alle dine synder. Han vil gi deg en ny start. Han har lovet å være med deg alle dine dager. Han har all makt. Så stor er hans kjærlighetsmakt at Han kan si som ingen annen: Kom til meg alle som strever og har tungt og bære og jeg vil gi dere hvile. Tro på Gud og tro på meg sier Jesus.

En ting til sier Jesus: Hvis du vil ha et rolig hjerte og et fredfullt sinn må du ikke være trangsynt. Du må betrakte hele ditt korte liv i et evighetsperspektiv. Det finnes en himmel. Noe større over ditt liv. Og du må vite at det ikke faller en spurv til jorden uten at Gud vet om det. Er ikke du mye mer verdt? Skulle noe skje hvor Gud ikke lenger har kontroll? Nei. Skulle du ikke være i Hans omsorgsfulle hender i alt som med deg skjer? Skulle ikke alle ting tjene dem til gode som elsker Gud, dem som etter hans frie vilje er kalt? Skulle du ikke vinne mer enn seier i alt det som skjer, ved Ham som elsker oss?

Alt ligger i Guds faderhånd. Også du. Alltid. I alle ting. Det er en ekte og troverdig kilde til trøst og styrke. Jesus sier: I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik da hadde jeg sagt dere det. Jesus talte om himmelen og om hans gjenkomst. Stol på Ham! Det gir håp. Det gir trøst. Det gir hvile. Jesu budskap er ikke at Han kan gi deg en fremtid og en sann fred. Hans budskap er at Han er den eneste som kan gi deg det. Herren er Gud. Alt ligger i hans mektige hånd alene. Også ditt skjøre liv. Han rommer alle rom. Og det er plass for deg. Gi ham din angst og din uro. Så kan Han gi deg sin fred. Den som overgår all forstand. En dag skal du med forundring si: En bolig er den eldgamle Gud. Og i mellomtiden skal du kunne stole på og vitne om: Og her nede er evige armer.

La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien.»

Joh.14,1-4

Her er de 100 siste andaktene