HÅP: – Hva er større enn å eie
...
HÅP: – Hva er større enn å eie sjelefred, en god sam­vittighet og et levende håp! spør Kjell Hagen Foto: Fotolia
En komplett omsorg
Del
Vår fysiske helse vies stadig mer oppmerksomhet – og takk for det. Samtidig er det færre som spør om min sjel har det godt.

Det kjempes om mye i verden i dag. Også om menneskets sjel, og den kampen ender aldri uavgjort.

Her trenger vi alle å være på vakt. Apostelen Johannes viser en komplett omsorg i sin hilsen til vennen Gajus: Først og fremst at du får være frisk og ha det godt, like godt som du har det åndelig. En helhetstenkning om å ivareta både legeme og sjel på beste måte.

«En sunn sjel i et sunt legeme» har lenge vært et motto i idretten. Det må hele tiden videreføres. Alle ønsker vi oss en kropp som fungerer tilfredsstillende. Måtte vi også tenke like mye på vårt indre menneske!

Det å kombinere en meningsfull hverdag, en sann tro på Jesus Kristus og et godt forhold til våre medmennesker. Hva er større enn å eie sjelefred, en god samvittighet og et levende håp!

Ordene sjel og ånd har stort sett samme ­betydning i Bibelen. Også begrepet hjerte brukes for å omtale hele vårt indre, ­åndelige liv.

I sin slutthilsen i 1. Tess. 5,23 skriver Paulus: «Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet…»

I den velstående del av verden er kroppens velvære blitt stadig viktigere. Ofte ut fra begrunnelsen om at «det fortjener vi». God pleie og sunn kost er selvsagt viktig, men vi trenger også åndelig påfyll. Ensidig prioritering gjør at sjelen vil vansmekte midt i all velstanden. Et annet begrep er åndelig underernæring. Til tross for at vi vet svært godt at mennesket ikke lever av brød alene.

Den indre gleden som Ordet taler mye om, og som har sin kilde i troen på Kristus, er blitt fremmed for mange i dag – og spesielt i den oppvoksende slekt. «Glede i hjertet gir god helse, mismot tærer på marg og bein», står det i Ordspråkene 17,22.

Bibelen gir en god innføring i at mennesket er skapt med en dyp åndelig lengsel. Korah-sangerne setter ord på dette i Salme 42,1: «Som en hjort skriker etter rinnende bekker, så skriker min sjel etter deg, Gud!»

Denne tørsten viser seg i alle kulturer. I områder uten kristen påvirkning har menneskene utviklet sin egen gudsdyrkelse, ut fra et sterkt indre behov. Enkelte politiske systemer har forsøkt å utrydde gudsbehovet, men forgjeves.

Forkynneren i Det Gamle Testamente treffer spikeren på hodet: «Alt skapte han vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt ned i menneskenes hjerter. Jeg skjønte at alt det Gud gjør, varer til evig tid.»

Lengselen etter sjelefred gir seg mange utslag. En eiendomsmegler kunne i vår tilby «fullstendig sjelefred i vakre omgivelser», som det het i annonsen. En hytte på en privat øy i Sør-Norge. Prisen lød på 18 millioner, pluss omkostninger.

Så sjelefred er ikke billig. Problemet er bare at den ikke lar seg kjøpe for penger, uansett hvor mye vi har å rutte med. Naturfred er en ting, sjelefred noe mye mer.

Jesus setter det hele inn i en større sammenheng når han sier: «For hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan vel et menneske gi til vederlag for sin sjel?»

Da jeg hørte dette fra talerstolen som ung gutt med god fantasi, forsøkte jeg å «taksere» bolighus og naust i den lille bygda der jeg vokste opp, og som var min verden på den tid, Men måtte innse at mine kunnskaper i ­regning strakk ikke til.

Fortsettelsen ble enda mer utfordrende, for hva hjalp det for et menneske å vinne hele verden, men likevel forspille sitt liv. Og hva kunne vel et menneske gi til erstatning for sin sjel. Det lot seg simpelthen ikke gjøre.

Resultatet ble at jeg satt på bedehusbenken og følte meg mer verdt enn hele verden. Senere skjønte jeg at det vederlaget som vi ikke er i stand til å betale, det ordnet Jesus da han tok alle menneskers skyld og straff på seg. Det som var umulig for oss, det gjorde han.

En kjærlighet som sprenger fornuftens rammer. Jeg lærte tidlig at hvert menneske er en evighetsvandrer. Det hjalp meg til å ta et klart standpunkt. I en tid da mange sang: Ta hele verden, jeg velger Jesus!

Kirkefader Augustin, som levde på begynnelsen av 400-tallet, blir ofte sitert for sine kloke formuleringer. Han sa det slik: «Du, Herre, har skapt meg, og mitt hjerte er urolig inntil det finner hvile hos deg.» Kloke ord som er blitt til hjelp for mange.

Svaret er ikke materiell overflod, men å finne hvile hos ham som kan gi livet innhold og mening. Han bytter ut tunge byrder med hvile for sjelen.

Den hollandske sang og musikklederen Nicholas Lambert Ridderhof både spør og svarer: «Hvor finner vel hjertet sin saligste ro? Hos Jesus, bare hos Jesus.»

Nylig fikk jeg et hyggelig forsikringstilbud om trygghet i hverdagen og på reise. Det hørtes lovende ut, men gleden ble kortvarig. Ordningen gjaldt bare inntil fylte 75 år, en terskel jeg forlengst har passert. Dermed ble det lite trygghet å hente for meg.

Men jeg har funnet noe som er mye bedre. En hilsen fra Den Allmektige Gud, gjengitt i Jesaja 43,4: «Du er dyrebar i mine øyne, du er aktet høyt og jeg elsker deg.»

Du elskede! Jeg ønsker at du i alle deler må ha det godt og være ved god helse, likesom din sjel har det godt.

Johannes tredje brev, vers 2