Den lengste fredagen
Påsken er forlengst over, langfredag enda en gang. Hvilket forhold har du til den dagen? Er den brysom og tungsindig?
Mange føler den er litt i veien. Graven er jo tom, og vi skal glede oss. Men vi behøver ikke å skynde oss forbi den lengste fredagen. Om vi tar den på den gode måten. Dagen er viktig.
Les hva Jesaja profeterte. Selv om det var flere hundre år før det skjedde, er dette noe av det sterkeste som står skrevet om langfredag.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det står at Jesus var så ille tilredt at Han ikke lignet et menneske (Jes 52:14).
Og at vi vendte blikket bort fra Ham (Jes 53:3), slik man bytter kanal bort fra Dagsrevyen når det blir for ille.
Du tenker kanskje at det er voldsomme saker. Men min erfaring er at helt vanlige mennesker trenger dette. Ikke for å plages med sterke scener, men for å vite og se.
Vi trodde det var en sak mellom Gud og Jesus, sier Jesaja 53:4. Men så var det våre overtredelser, våre misgjerninger, vår sykdom, vår smerte.
Vi har det med å holde igjen. De dypeste sårene og den vondeste skammen stikker så dypt. Jesus holdt ikke igjen. La være med å skynde deg forbi langfredag. Ikke for å tynges ned, men for å se at alt rammet Ham.
Hvis Han var så ødelagt at han ikke lignet et menneske. Var det da noe av ditt Han ikke bar?
Hvis Han ropte ut til sin egen Far, «hvorfor har du forlatt meg?» Var ikke det for at du aldri skulle være forlatt?
For helt vanlige mennesker.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Her kan du lese flere andakter
