Byrdenes letthet

Jesus beskriver hvile ved å bruke et ord som forbindes med arbeid.

Når Jesus bruker «åk» som et bilde på å følge Ham, bruker han et bilde fra landbruket. Et åk var det bonden bandt om dyrets nakke for at dyret skulle kunne trekke redskaper eller vogner etter seg. Et åk er altså skapt for arbeid, ikke for hvile. Er det ikke derfor en selvmotsigelse at Jesus bruker nettopp dette bildet når han skal illustrere det å «hvile» i ham?

Før traktorens tid brukte bønder for eksempel okser til å dra plogen. Ofte trente man yngre okser ved å sette dem i åk sammen med eldre og mer modne okser. Den eldre oksen kjente tempoet, forsto instruksene fra plogkjøreren og bar derfor den største byrden.

Så lenge den yngre oksen holdt samme tempo som den eldre oksen, gikk alt bra. Men hvis den yngre oksen satte opp tempoet eller havnet bakpå, ble det vanskeligere. Bare ved å holde samme tempo som den eldre oksen, kunne den yngre oksen fullføre dagens arbeid uten å slite seg ut.

Der vi tidligere bar lovens tunge byrde, tilbyr nå Jesus oss sin nåde og tilgivelse. Det betyr ikke at Jesu åk handler om uansvarlighet, eller er uten forpliktelser. Men Jesus trøster oss med å si at dette åket er «godt» og denne byrden er «lett». Det kan han si fordi han allerede har båret byrden på korset. Vår motivasjon er ikke lenger hva vi kan gjøre for Ham, men hva Han allerede har gjort for oss.

Når Jesus talte til dem som «strever og bærer tunge byrder», snakket han til jøder som forholdt seg til et komplekst system av lover og regler. Å overholde loven til punkt og prikke var dermed en forutsetning for at de kunne stå i et forhold til Gud.

Også samfunnet forteller oss at vi skal gjøre oss fortjent til et godt liv. «Du får som fortjent», sier vi ofte. «Vi jakter på lykken», «vi skal gjøre oss fortjent til suksess» og «vi må søke etter balansen i livet». Hva har alle disse utsagnene til felles? Det er «vi» som er subjektet i setningen.

Hva er det Jesus tilbyr oss som er annerledes? Han tilbyr oss seg selv. Det handler altså ikke lenger om religion, men om en person.

En annen grunn til at Jesus ikke ba sine tilhørere om å kaste bort åket kan være at han visste at byrder er en naturlig del av livet. Det ser ofte ut til om Jesus leder oss gjennom vanskelighetene, i stedet for å ta oss ut av vanskelighetene. I løpet av livet møter vi motgang, og vi vil i perioder dra med oss bagasje. «Alle har sine byrder, spørsmålet er hvordan vi bærer dem», sier ordtaket. Om dyret likevel ikke kommer utenom å dra, byrden, vil åket heller hjelpe med å lette vekten.

Og her finner vi den virkelige hvilen. Det hender vi setter opp tempoet, og tenker at vi klarer det alene. Da vil det meste av byrden havne på våre skuldre. Dersom vi gir opp og havner bakpå, vil åket gi oss ubehag og gnage rundt halsen vår.

Men om vi gjør som den yngre oksen og kommer opp på siden av Jesus, kan vi bære livets byrder sammen med ham og i hans tempo. Da vil Jesus lette byrden for deg.

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett.»

Matt 11,28-30

Trenger du mer åndelig påfyll?