Bønn mot bekymring

«Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere, dere lite troende. Så gjør dere ikke bekymringer...»

Disse ordene er til deg og meg, vi som Jesus kaller lite troende. Vi som bekymrer oss for alt mellom himmel og jord. Flystyrt, bilulykker, familie, venner, sykdom, økonomi. You name it. For oss er det utrolig godt å se at Jesus anerkjenner at vi bekymrer oss. Han vet at det er sånn, og forholder seg til oss deretter.

Andakten er også til deg som ikke kjenner deg igjen i eksemplene, for du kjenner garantert noen som bekymrer seg. Du trenger å vite hvor smertelig reell følelsen av bekymring er, og at det er noe du må møte med omsorg og ikke lettvint avfeie som irrasjonelle følelser.

Bekymre deg ikke for morgendagen. Det høres så lettvint ut, men det utfordrer meg noe enormt. Det er så mye som er helt utenfor vår kontroll: Naturkatastrofer, sykdom, om de vi er glade i blir utsatt for ulykker, om huset kan begynne å brenne i løpet av natta, om du plutselig står uten jobb fordi firmaet må nedbemanne, om du blir gift eller ei. Dette er spørsmål vi aldri kan svare fornuftig på, for det er ikke ting vi har kontroll over. Jesu perspektiv er at vår bekymring uansett ikke kan legge til en eneste alen av vår livslengde.

Grunnen til at denne teksten utfordrer meg er fordi den peker så tydelig på at livet mitt ikke leves i tillit til Gud når jeg bekymrer meg så mye som jeg gjør. Tror jeg, og du, egentlig at Gud har kontroll? Lever vi livene våre som om Gud har kontroll, eller er vi sånne som tenker vi skal fikse ting selv? Bekymrer vi oss for å føle at vi har kontroll over ting? Kanskje må jeg innse at min bekymring avslører mye om hva slags gudsbilde jeg har. Hva slags Gud tror jeg på når jeg bekymrer meg? Jeg gjør ham mindre enn han er. Den gode motsetningen til bekymring er ikke naivitet og godtroenhet og latskap, men tillit. Det er det som feiler meg når jeg bekymrer meg: mangel på tillit til han som har lova meg at min bekymring er unødvendig.

Jeg kan ennå huske følelsen i magen da en taler sa det så brutalt: Bekymring er synd. Jeg ble sint! Enda en ting jeg ikke får til her i livet, også skal det også få denne forferdelige merkelappen. Det fikk synke inn i meg, og jeg måtte spørre meg om han ikke hadde et poeng. Jesus viser oss at bekymringene for det verdslige, mat og klær, ikke kommer fra Gud. Løftet til oss er at vi blir tatt vare på. Når bekymring ikke kommer fra Gud, og er det motsatte av hva han ønsker for oss, da må det komme fra han som hele tiden vil dra oss bort fra Gud. Det blir lettere for meg å forstå at bekymring er synd, hvis jeg får sortert tankene sånn.

Gud vet at vi bekymrer oss, og han vil være der med oss i det og bære oss gjennom det. Det er med kjærlig stemme og ikke en dømmende pekefinger han sier: Bekymre deg ikke for morgendagen. Utfordringen min er bare at det er så veldig vanskelig å tro det noen ganger. Jeg har reiseforsikring, ulykkesforsikring og innboforsikring i tilfelle noe går galt. Og når det er vinter i Oslo ser jeg etter livsfarlige istapper fra takrennene over meg. Alt dette er ting som gjør livet mitt tryggere. Ingen skal beskylde meg for å være naiv, og de er mine forsøk på å prøve å ha kontroll over det som er mer eller mindre ukontrollerbart. Hva betyr allikevel dette når alt kommer til alt? Hvis jeg til slutt ikke har Jesus å vise til når Gud skal dømme meg betyr det ingenting. I det store perspektivet, når jeg løfter blikket opp fra meg selv og mine egne små fillebekymringer, er det bare Jesus, han som døde på korset for meg og mine synder, som teller.

Hvis bekymring er fra djevelen drar det oss bort fra Gud. Løsningen i møte med all bekymring er derfor å la det bli noe som skifter retning. La bekymringen drive deg til Gud og ikke bort fra ham.

I praksis er løsningen at du går til Gud hver gang du bekymrer deg. Når jeg blir redd for at noen jeg er glad i skal dø når de flyr, da gjør jeg det til et bønneemne, der og da en spontan bønn til Gud. Når jeg bekymrer meg for om pengene jeg har på konto holder til neste lønning kommer, da gjør jeg det til et bønneemne, om at det ikke må uroe meg, og om at jeg må være flink til å prioritere riktig. Gud vil ikke at jeg skal bekymre meg, og derfor erfarer jeg også gang på gang at når jeg lar ham bevise sitt løfte for meg så gjør han det. Det er noe å takke og prise Gud for. Han har kontrollen, og han skal ha all ære for at han har den. Takk og lov at det faktisk ikke er jeg som skal ha kontrollen over liv og død, ulykker og uflaks, sykdom og alt det der.

Og hvis du lurer på hvem som har kommet på denne fantastiske oppskriften: bønn mot bekymring, så kan jeg avsløre at det ikke er meg, men en mann ved navn Paulus.

Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. (Fil 4,6-7)

Les de 100 siste andaktene her