Illustrasjonsfoto: Yayimages.c
...
Illustrasjonsfoto: .com Foto: Yayimages
Disse ti trendene vil prege norske menigheter i 2016
Del
Kristen-Norge er i endring. Vi har prøvd å identifisere de viktigste bevegelsene som vil vokse i 2016.

1. Menighetsplanting

Det har blitt stuerent å plante menigheter. Nye bevegelser vokser frem, og planter raskere enn det vi er vant til å se. Begrepet «en menighet på flere steder» kommer til å bli mer og mer vanlig. Flere menigheter og kirkesamfunn vil kvitte seg med frykten for å plante nytt, og flere unge ledere vil ønske å være med i en menighetsplanting.

2. Missional communities

Det engelske ordet kan lettest oversetter med misjonale grupper. Denne gruppen er større enn en husgruppe/cellegruppe, men mindre enn en lokal menighet. Den består av 20-40 personer som enten har et felles misjonsoppdrag for et konkret sted og en spesifikk målgruppe, eller bare ønsker å leve et disippelliv sammen. Fordi terskelen er lav og konseptet fleksibelt kommer dette til å vokse, spesielt blant unge mennesker og studenter.

3. Det grønne skiftet

Mens Den norske kirke lenge har engasjert seg i kampen for miljøet og bekjempelsen av fattigdom og urettferdighet kommer nå frikirker på banen igjen. Bekjempelsen av det moderne slaveri er den viktigste kampen nå, men kampen for miljøet vil øke i hele kristenheten. Hva man spiser, hva man kler seg med, hva man bruker penger på blir aktuelle temaer. Fokus på helse og kosthold er allerede til stede i mange menighetsmiljø.

4. Tilbake til røttene

Etter at den svenske pinsevennen Peter Halldorf kledde seg i munkekappe har en rekke skandinaviske kristenledere fått øynene opp for kirkefedrene, og fått behov for å finne sin plass i kirkehistorien. Om ikke alle går så langt som Ulf Ekman, vil definitivt mange grave frem ord, begreper og tanker fra kristendommen i tidligere tider. Vi får høre mer om neo-liturgisme og ny-monastiske bevegelser.

5. Enhet og fusjoner

Kristne vil finne hverandre på tvers av kirkesamfunn. Et kirkemøte med flertall for kjønnsnøytral vigselsliturgi i Den norske kirke vil presse fram nye allianser. Den generelle sekulariseringen vil skape et behov for å stå sammen. Det gjelder alt fra å dele lokaler til å dele visjon. Dette gjelder både for menigheter og organisasjoner.

6. Nisjemenigheter

Alle omfavner flergenerasjonsmenigheten. Likevel tror vi at aksepten for menigheter som når en spesifikk målgruppe har økt, og vil fortsette å øke. Uansett hvor høyt man snakker om at alle generasjoner må være sammen, vil like barn fortsette å leke best. Dette vil gjelde spesielt i byene.

7. Musikalsk kvalitet

På musikkfronten er det etter hvert flere miljø som holder høyt nivå og ønsker å nå bredere ut. Fjorårets lovsangskonferanse i Filadelfia Oslo er kanskje et signal om at vi står foran enda et løft for kristen musikk i Norge.

8. Flerkulturelle menigheter

Ulike etniske grupper vil fortsette å etablere egne menigheter. Med den økte innvandringen vi har sett i 2015 vil det etableres flere multietniske trosfellesskap i Norge samtidig som tradisjonelle menigheter legger bedre til rette for innvandrere.

9. Lokalisering

Menighetsbygg er ikke lenger en kirkesal med stoler, men flerbruksbygg som gjerne deles med næringslivet eller kommunen. Menigheter etablerer seg på kjøpesenter, i kulturhus og hoteller. Estetikken flyttes fra fysiske ting til skjermer og blir dermed mer mobile.

MER VANLIG: Slik ser tegningen av Q42 i Kristiansand ut. Konferansesenteret blir pinsemenigheten Filadelfia Kristiansand sin storstue. Samarbeid mellom kommune, næringsliv og menighet blir mer og mer vanlig. Foto: Kristin Jarmund Arkitekter AS

Med en sentral plassering har noen kirkebygg utviklet seg til rene samfunnshus. Det er familiemiddager på mandag, babysang på tirsdag, korøvelse på onsdag, seniortreff på torsdag, og så videre. Trosopplæringstiltak vil ikke minst fortsette med å drive denne trenden.

10. Trosforsvar

De siste årene har apologetikken fått en oppblomstring i flere mindre miljøer i Norge. Det startes bibelskoler, et nytt bibelmagasin og bibelkurs fylles opp, og kristne er lei av å bli stilt til veggs. De vil ha kunnskap om det de tror på. Tidvis har apologetikken vært preget av mange studiepoeng og høy akademisk faktor. Flere aktører har den siste tiden gjort trosforsvar mer allment tilgjengelig. Det tar alltid en stund før det drypper inn i kirkerommet, og vi tror at stadig flere vil gjøre trosforsvar til en naturlig del av forkynnelsen i år.