Når mor ikke kommer seg i kirken lenger

Ved Skånevik Omsorgssenter kan de eldre se direktesendt gudstjeneste fra den lokale kirken. Når ikke de kommer seg til kirken lenger, kommer kirken til dem.

Hans Olav Tungesvik nærmer seg 80 år og er fortsatt yrkesaktiv. Psykiateren fra Skånevik har nettopp fornyet autorisasjonen og kan holde på i to år til. Han er ved god helse og kommer seg dit han vil. Men hva skjer den dagen han ikke kommer seg ut lenger? Hvem skal da ivareta hans åndelige liv?

– Vil gjerne ha besøk

– Hvis det skulle skje, vil jeg - som før - få med meg alle andakter og gudstjenester på radio. I tillegg vil jeg svært gjerne ha besøk fra menigheten, fra soknerådet eller presten. Og iblant kunne jeg tenke meg å motta nattverden, sier han.

– Og hvis du havner på institusjon?

– Da vil jeg selvsagt få med meg overføring av gudstjenesten fra kirken. Men jeg lever i håpet om å kunne bo hjemme så lenge som mulig.

Tungesvik tror at det med fordel kunne vært gjort mer for å tilby eldre det de trenger for sitt åndelige liv, og at de ikke må be om det selv. Han tror for eksempel at det sitter langt inne å skulle be om å få nattverd.

– Det kan være vanskelig av flere grunner, for da kan andre tenke at du er kommet i anfektelse. «Har du det så vanskelig at du trenger det?» Men sannheten er jo at det er en gave. Kanskje ligger det en religiøs bluferdighet der. Man er litt beskjeden, og skal ikke kreve noe.

Beskjedne eldre

Synnøve Spanne leder det diakonale arbeidet i Misjonssalen i Oslo. Hun erfarer at de eldre kan være beskjedne, og tenke som så at «du skal ikke bruke tid på meg».

– De kunne med fordel vært litt mer frimodig og si at det hadde vært kjekt med en besøksvenn, eller at det hadde vært fint om noen kunne komme hjem til dem med nattverd.

I Misjonssalen har to personer hver måned ansvar for tjenesten som har fått navnet »sykebesøk og blomsterhilsen». Så er det opp til folk i menigheten å melde fra hvis de vet om noen som er rammet av sykdom eller har gjennomgått en operasjon. Det er en ordning som fungerer greit, ifølge Spanne.

LES: Pastor tar nattevakter i nærbutikken

Hun synes generelt at de eldre i menigheten er flinke til å besøke andre eldre som er syke, eller ikke kan komme på møte.

300 over 60

I Filadelfia i Kristiansand er 300 av menighetens medlemmer over 60 år. Nylig var det en som fylte 100 år.

– De fleste er friske nok til å gå i menigheten, opplyser Bodil Valvik, leder for Trivselsrådet.

– Filadelfia er en generasjonsmenighet. Derfor prøver vi å ivareta de eldre. I tillegg har vi en bønneansvarlig for den generasjonen. Alle våre virkegreiner har en bønneleder, føyer hun til.

I Bergen har Roald Zweidorff arbeidet som ansatt og frivillig ved Metodistkirkens alders- og sykehjem i rundt 20 år. Hans utgangspunkt og kall fra Gud er at eldre har akkurat de samme behovene som andre. Til kropp og sjel.

– De trenger å snakke om åndelige ting, sier han.

Gir gjerne nattverd

Zweidorff understreker at når mennesker ikke lenger kan komme til kirken, så skal kirken komme til dem. Enten det er på aldershjemmet, på sykehuset eller i hjemmet.

Han gir gjerne nattverd til de som ønsker det, og en gang døpte han en som hadde passert 80. Vedkommende var ikke døpt og ønsket å bli det.

– Der er mange behov, konstaterer han.

I Salem misjonsmenighet i Kristiansand jobber de aktivt med å få bygd opp et arbeid blant de eldre.

– Alle får besøk fra menigheten. De som ikke kan komme ut går vi hjem til, forteller Marit Hagane, som leder kirkens seniorarbeid.

Når de besøker eldre hjemme, blir det ofte prat, litt bibellesing og bønn. Andre ganger er det like viktig å gi en god klem.

– Vi prøver å møte dem der de er. Målet er at vi skal kunne være der for dem, og at de som ønsker det skal få hyppigere besøk.

Meningsfull tjeneste

– Hvordan opplever du tjenesten blant de eldre i menigheten?

– Veldig meningsfull, og det er derfor jeg har gått inn i den oppgaven. De eldre var ikke så prioritert tidligere. Det var min motivasjon for å gå inn i oppgaven.

BUDSKAPET: – Ærlighet skaper kjærlighet

Hagane sier at det er en jobb å bygge opp et team av frivillige som passer til oppgaven. De er opptatt av hvem som kan gjøre en god jobb, og hvem de eldre synes er godt å få besøk av. Hennes erfaring er at en del eldre har et sterkt åndelig behov. Mange har en sterk nød for de i familien som ikke er frelst, og er spente på hva som møter dem ved livets slutt. Når hun besøker demente tar hun ofte med seg noen av de eldste som fortsatt er friske.

– Da begynner de å snakke om barndommen og ungdommen. Det har blitt noen festlige opplevelser, sier hun.

God omsorg

I Skånevik gikk helselaget og Lions klubb sammen om å finansiere det tekniske anlegget som skulle til for å kunne overføre gudstjenesten fra den lokale kirken til omsorgssenteret. Hans Olav Tungesvik synes det er en god måte å vise omsorg for de eldre på.

– Til vanlig kan de jo høre gudstjenesten på radioen, men det blir enda mer personlig og kjært når de kan sitte på sykehjemmet og se sin egen kirke og høre sin egen prest. Og er det barnedåp, kjenner de kanskje noen i familien. Kanskje får de til og med se sitt eget barnebarn eller oldebarn bli døpt, sier han.