FØLSOMT: - Noen kaller meg mod
...
FØLSOMT: - Noen kaller meg modig, men jeg stusser over det, for jeg synes egentlig bare jeg har vært redd fram til nå. Dette er følsomt for en som har vokst opp i en anti-israelsk kultur sier Sara Azmeh Rasmussen. Foto: Victor Skimmeland
Vil snakke sant om jødene
Del
Syrisk-norske Sara Azmeh Rasmussen sprengte nok en gang grenser, da hun som araber talte positivt om jøder og Israel på MIFFs generalforsamling.

- Jeg går over en terskel når jeg tale på årskonferansen til Med Israel for Fred, sa Sara Mats Azmeh Rasmussen (38), som flyktet fra Assad-regimet i Syria og kom til Bergen og Norge som 22-åring. Rasmussen er kjent for å skaffe seg motstandere.



- Jeg kan ikke sitte stille og se på at mitt eget folk, araberne, fornekter jødeutryddelsene og samtidig vil fjerne jødene fra jordens overflate. Som ung kjempet jeg selv mot jødene og trodde propagandaen om at jødene var skyld i all verdens ondskap. Nå er det min plikt å forelese om dette.



Azmeh Rasmussen fortalte at det har vært en vanskelig vei fram til dette standpunktet.



- Noen kaller meg modig, men jeg stusser over det, for jeg synes egentlig bare jeg har vært redd fram til nå. Dette er følsomt for en som har vokst opp i en anti-israelsk kultur. Jeg har gått en lang vei med en intellektuell og emosjonell prosess, men det er fortsatt skummelt å snakke om temaet.



Hatkultur



Rasmussen vokste opp i Damaskus og ble som alle andre barn innmeldt i Baath-partiet allerede på barneskolen. Skoleuniformen var en kopi av militærets uniformer, og i feriene var militær trening obligatorisk. Azmeh Rasmussen lærte å håndtere granater og skytevåpen, og dessuten bruke og beskytte seg mot gass.



- Vi lærte at Syria blir en jødisk stat hvis ikke jødene utryddes. Jødene kommer bare for å røve ressurser, invadere mer land og ødelegge oss. De var årsaken til all vår ulykke.



Da skribenten begynte på universitetet, måtte hun og alle andre studenter, uavhengig av om de studerte, medisin, jus eller litteratur, avlegge årlige eksamen i faget nasjonalistisk-sosialistisk kultur.



- Syriske lærebøker nevner ikke det industrielle folkemordet og antisemittismen i Europa med et ord, men derimot står jøder i ledtog med Vesten for å fremme sin onde plan om å knuse araberne. Hvilken annen grunn skulle vel jødene, som hadde bodd over hele verden, plutselig ha for å flytte til denne lille pletten i Palestina?



Også i Norge



Azmeh Rasmussen har snakket med norske lærere som forteller at de må droppe undervisningen om det europeiske folkemordet mot jødene.



- Muslimske barn i Norge lager av og til bråk i skolen når holocaust skal undervises. Lærerne trekker seg, nettopp fordi muslimer lager for mye oppstyr når temaet kommer opp.



- Dette er farlig, fordi de som bærer denne ondskapen, tror virkelig at de arbeider for å skape en bedre verden for andre. Den idealistiske ondskapen, denne blinde kjærligheten til saken, tar ikke hensyn andre mennesker.



Møtte jøde



I 1996 begynte Azmeh Rasmussen på norskkurs i klasse med en israelsk student. Det var første gang hun møtte en jøde.



- Jeg ble sjokkert da jeg skjønte at denne personen, som var så søt med rødt hår og fregner, var et menneske. Det tok tid før jeg turte å snakke med ham, men det viste seg at han både var blid og kunne spøke. Han inviterte meg til og med på en kopp kaffe.



Dette mener hun understreker hvor viktig det er å skape arenaer for fysiske møter. Da blir det vanskeligere å overbevise normale, sunne mennesker om at en annen menneske er den personifiserte ondskap.



- Det har også arabiske regimer skjønt, og Syria har totalt forbud mot kontakt med jøder, mot å reise til Israel.



Søker sannhet



Azmeh Rasmussen startet for en tid siden et studium av lærebøker som brukes på syriske høgskoler og universiteter. Tanken var å skrive en masteravhandling om antisemittisme i lærebøkene, men prosjektet måtte skrinlegges. I stedet har det blitt kronikker og nå også forelesninger.



- Ingen av dem jeg kjenner som studerer i Syria, tør å smugle bøkene hjem til Norge. Men jeg har fått smuglet ut noen bøker til Jordan og videre til Norge.



Hun understreker at prosjektet ikke har noe med MIFF å gjøre, men er et prosjekt hun må gjøre for egen del og for å søke etter sannhet.

DAGEN